Vakuum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vakuumpumpe

Vakuum, fra latinske vakuus, «tom», er et begrep innen fysikk som beskriver et rom som ikke inneholder materie. I et teoretisk perfekt vakuum eksisterer ikke materiepartikler i det hele tatt, noe som betraktes som umulig å oppnå i praksis. I hverdagen betraktes vakuum for å være et volum hvor trykket er mindre enn atmosfæretrykket.[1] Innen fysikk definerer man et rom å befinne seg i vakuum når trykket er mindre enn én tusendel av atmosfæretrykket, noe som er anvendbart i mange sammenhenger, som for eksempel i barometre og bilderør i fjernsynsapparater. I hverdagen defineres også vakuum til å omfatte et relativt moderat undertrykk, slik man finner det for eksempel i vakuumslanger eller industrielle vakuumpumper, til tross for at disse ikke er i nærheten av å kunne skape et absolutt vakuum, slik vakuum er beskrevet innen fysikken.

En fysiker kan omtale et ideelt testresultat som man skulle kunne oppnå i et perfekt vakuum, ofte omtalt som «vakuum» eller «free space» (hvor sistnevnte oversatt blir «fritt rom»), og da bruke termen partielt vakuum, som da refererer til det reelle vakuumnivået. Vakuumnivået sikter til hvor nært det partielle vakuumet ligger fra et perfekt vakuum, og som følgelig innebærer da et lavere gasstrykk økt vakuum. En vanlig støvsugers sugeevne kan redusere lufttrykket med omlag 20 prosent.[2] Innen industri og i laberatorier er betraktelig høyere vakuumnivåer mulige. Vakuumkammere med ultrahøyvakuum, som er vanlige innen kjemi, fysikk og teknikk, arbeider i lufttrykk på under en billiondel (10-12) av atmosfæretrykket, og man kan nå ≈ 100 partikler/cm3.[3] Det ytre verdensrommet innehar også et ultrahøyvakuum, med kun noen få hydrogenatomer i gjennomsnitt per kubikkmeter.[4] Selv om hvert eneste atom og partikkel skulle kunne fjernes fra et volum, er det fortsatt ikke helt tomt på grunn av vakuumfluktasjoner, mørk energi, samt andre fenomener man finner innen kvantemekanikk. Vakuum ble et verdifullt industrielt verktøy på 1920-tallet i forbindelse med glødelamper og lysrør, og et bredt utvalg bruksområder av vakuumteknikk er tatt i bruk. Den siste tidens utvikling av bemannede romferder har høynet interessen for effektene av vakuum i forbindelse med menneskers helse og for livsformer i sin allminnelighet.



Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Chambers, Austin (2004). Modern Vacuum Physics. CRC Press, Boca Raton. ISBN 0-8493-2438-6.(en)
  2. ^ Campbell, Jeff (2005). Speed cleaning. uten stedsangivelse. ISBN 1594862745.(en)
  3. ^ Gabrielse, G., et. al. (1990). Thousandfold Improvement in Measured Antiproton Mass, 11. utg., bind 65, s. 1317–1320. uten stedsangivelse.
  4. ^ Tadokoro (1968). A Study of the Local Group by Use of the Virial Theorem, bind 20, s. 230. uten stedsangivelse. Kilden oppgir densiteten til å være 7 × 10−29 g/cm for den den lokale gruppen. En atommasseenhet er 1.66 × 10−24 g, noe som for oppgitt densitet tilsier cirka 40 atomer per kubikkmeter.
fysikkstubbDenne fysikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.