4 Vesta
4 Vesta |
|||
|---|---|---|---|
 Vesta fotografert av romsonden Dawn |
|||
| Oppdaget den | 29. mars 1807 | ||
| Kategori | Hovedbeltet (Vestafamilien) | ||
| Baneparametre Epoke 14. juli 2004 (JD 2453200,5) |
|||
| Aphel | 384,689 mill. km (2,571 AE) | ||
| Perihel | 321,956 mill. km (2,152 AE) | ||
| Store halvakse | 353,323 mill. km (2,362 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,089 | ||
| Omløpstid | 1325,768 d (3,63 år) | ||
| Midlere anomali | 69,905° | ||
| Gjennomsnittsfart | 19,38 km/s km/s | ||
| Inklinasjon | 7,133°° | ||
| Perihelargument | 150,271°° | ||
| Fysiske egenskaper: | |||
| Masse | 2,701·1020 kg kg | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 0,30 m/s² m/s² | ||
| Rotasjonsperiode | 0,2226 d | ||
| Absolutt størrelsesklasse | 3,20 | ||
| Spektralklasse | V | ||
| Se også | |||
| Liste over nummererte småplaneter | |||
| ◄ forrige – neste ► | |||
4 Vesta er, etter at 1 Ceres i 2006 ble oppgradert til dvergplanet, den største og mest massige asteroiden i asteroidebeltet, med en gjennomsnittlig diameter på ca. 530 km og en estimert masse på 7 % av hele asteroidebeltet. Vesta ble oppdaget 29. mars 1807 av H.W. Olbers i Bremen.som den fjerde asteroiden. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Vesta.
Dens størrelse og den lyse overflaten gjør Vesta til den lyseste asteroiden, og den eneste som er synlig med det blotte øye fra Jorden, bortsett fra 1 Ceres under spesielt gunstige omstendigheter. På grunn av mengden steinprøver (meteoritter) tilgjengelig er dette også den mest studerte asteroiden.
Vesta bærer preg av et enormt krater på den sørlige halvkulen, som med sin diameter på 495 kilometer er nesten like stort som asteroiden (diameter 530 kilometer). Krateret oppstod sannsynligvis da den kræsjet med en annen asteroide. Biter som ble slynget ut har landet på Jorden som meteoritter. Et tilsvarende nedslag på Jorden ville omfattet for eksempel hele Stillehavet. I sammenstøtet skal mer enn 50 andre mindre asteroider blitt laget av materiale som ble slått ut i verdensrommet. Disse asteroidene kalles Vestoider. En del av disse har falt ned på Jorden.
Vesta ble i en tidlig fase så sterkt varmet opp at de indre delene av asteroiden smeltet og tunge stoffer sank innover mot midten av den. Det er til og med spor av vulkansk aktivitet på asteroiden.
Vesta roterer rundt seg selv med en periode på rundt fem timer. Aksens helning varierer.
Se også [rediger]
- Dawn, en ubemannet romferd som i juli 2011 startet å ta nærbilder av 4 Vesta.
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||
|
||||||||
_mathilde.jpg){kind=small}
Denne asteroiderelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
