90377 Sedna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
90377 Sedna
Oppdagelse[1]
Oppdaget avMichael E. Brown, Chad Trujillo, David Lincoln Rabinowitz
Oppdaget14. november 2003
Oppdaget fraPalomar Observatory
Overgangsnavn2003 VB12
Oppkalt etterHavkvinnen
ObjekttypeE-SDO, possible dwarf planet[!], smålegeme i solsystemet, Sednoide, asteroide, transneptunsk objekt
Gruppetransneptunsk objekt
Baneegenskaper[2]
Epoke 2014-Dec-09.0 (JD 2457000,5)
Moderlegemesolen
Aphelium≈ 936 AE (Q)[3]
1,4×1011 km
0,015 ly
Perihelium76,0917 ± 0,0087 AE (q)
1,1423×1010 km
Store halvakse524,4±1,0 AE (a)
7,7576×1010 km
Eksentrisitet0,85491 ± 0,00029
Omløpstid≈ 11 400 år[3][a]
Gjennomsnittlig banefart1,04 km/s
Midlere anomali358,163° ± 0,0054°
Inklinasjon11,92864°
Lengden til oppstigende knute144.545°
Perihelargument311,29° ± 0,014°
Fysiske egenskaper
Dimensjoner995 ± 80 km[6]
Sidersik rotasjonsperiode10,3 t ± 30%[2][7]
Overflaterefleksjon0,32 ± 0,06 [6]
Temperatur≈ 12 K
Spektralklasse(rød) B−V=1.24; V−R=0.78[8]
Tilsynelatende størrelsesklasse21,1[9]
20,5 (perihelisk)[10]
Absolutt størrelsesklasse (MV)1,83 ± 0,05 [6]
1,5[2]
Kilder
JPL-idlenke
← Forrige – Neste →
90376 Kossuth[!] – (90378) 2003 WL23[!]
90377 Sedna på Commons
Sedna sammenlignet med andre planeter og måner.
Sedna sin bane i Solsystemet.

90377 Sedna (symbol: ⯲)[11] er en dvergplanet i de ytre områdene av solsystemet, og var per 2012 tre ganger så langt unna solen som det Neptun var. Spektroskopi har avdekket at Sednas overflatesammensetning er lignende den til enkelte andre transneptunske objekt, det vil si at den består hovedsakelig av en blanding av vann, metan og nitrogeniser med tholiner. Overflaten er en av de rødeste blant objektene i solsystemet.

I det meste av sitt baneforløp befinner Sedna seg lengre fra solen enn hva den gjorde i 2012. Med en estimert aphelium på 9376 AE,[3] befinner den seg 31 ganger så langt unna solen som det Neptun gjør, og er med det et av de fjerneste kjente objektene i solsystemet om man ikke regner med langperiodiske kometer.[b][c] Sednas eksepsjonelt lange og elongerte bane tar omtrentlig 11 400 år å fullføre, og det at den nærmeste avstanden til solen er så stor, 76 AE, har ført til mange spekulasjoner om hvor den stammer fra.

Minor Planet Center plasserer Sedna i den spredte skiven, en gruppe objekter sendt ut i svært elongerte baner på grunn av gravitasjonell påvirkning fra Neptun. Denne klassifiseringen er imidlertid bestridt, fordi Sedna aldri kommer nær nok Neptun til at den kan ha blidt spredt ut av den. Det gjør at noen astronomer konkluderer med at den er det første kjente medlemmet av indre Oorts sky. Andre spekulerer i at den kan ha blitt dyttet inn i sin nåværende bane av en passerende stjerne, kanskje en som stemmer fra solens fødselshop (en åpen stjernehop), eller at den ble fanget fra et annet stjernesystem.

En annen hypotese antyder at banen kan være gjenstand for en stor planet utenfor Neptuns bane. Astronomen Mike Brown, medoppdager av Sedna og dvergplanetene Eris, Haumea og Makemake, mener at Sedna er det mest betydningsfulle transneptunske objektet funnet til dato, fordi forståelsen av den uvanlige banen sannsynligvis vil gi verdifull informasjon om opphavet og tidlig utvikling av solsystemet.[13]

Fotnoter og litteraturhenvisninger[rediger | rediger kilde]

Fotnoter
Type nummerering
  1. ^ Gitt baneeksentrisiteten til dette objektet, kan ulike epoker gi ganske forskjellige heliosentrisk uaffiserte tolegeme-tilpassede løsninger for omløpstider. Ved å bruke 1950-epoken, har sedna en periode på 12 100 år,[4] men ved å bruke 2010-epoken har Sedna en periode på 11 800 år.[2] For objekter med så høy eksentrisitet er solens barysentriske koordinater mer stabile enn heliosentriske koordinater.[5] Ved å bruke JPL Horizons, er den barysentriske omløpstiden omtrent 11 400 år.[3]
  2. ^ Per 2014 var edna ca. 86,3 AE fra solen;[9] Eris, den mest massive kjente dvergplaneten, og 2007 OR10, det største kjente objektet i solsystemet uten navn, befinner seg utenfor Sedna ved henholdsvis 96,4 og 87,0 AE.[12] Eris er nær sitt aphelium (lengste avstand fra solen), mens Sedna nærmer seg sitt perihelium (minste avstand til solen) i 2076.[10] Sedna vil innehnte Eris som det fjerneste kjente store objektet i solsystemet i 2114, men den sannsynlige dvergplaneten 2007 OR10 har nylig innhentett Sedna og vil ta igjen Eris innen 2045.[10]
  3. ^ Smålegemer i solsystemet, slik som (308933) 2006 SQ372, 2005 VX3, (87269) 2000 OO67, 2002 RN109, 2007 TG422, og flere kometer (slik som den store komet av 1577) har større heliosentriske baner. Men bare (308933) 2006 SQ372, (87269) 2000 OO67, og 2007 TG422 har periheliumpunkt lengre ut enn Jupiters bane, så det diskuteres om hvorvidt disse objektene er feilklassifisert eller ikke.
Litteraturhenvisninger
  1. ^ «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets (90001)–(95000)». IAU: Minor Planet Center. Besøkt 23. juli 2008. 
  2. ^ a b c d «JPL Small-Body Database Browser: 90377 Sedna (2003 VB12)» (2012-10-16 last obs). Besøkt 30. mars 2014. 
  3. ^ a b c d Horizons output. «Barycentric Osculating Orbital Elements for 90377 Sedna (2003 VB12)». Besøkt 30. april 2011. 
  4. ^ Marc W. Buie (22. november 2009). «Orbit Fit and Astrometric record for 90377». Deep Ecliptic Survey. Besøkt 17. januar 2006. 
  5. ^ Kaib, Nathan A.; Becker, Andrew C.; Jones, R. Lynne; Puckett, Andrew W.; Bizyaev, Dmitry; Dilday, Benjamin; Frieman, Joshua A.; Oravetz, Daniel J.; Pan, Kaike; Quinn, Thomas; Schneider, Donald P.; Watters, Shannon (2009). «2006 SQ372: A Likely Long-Period Comet from the Inner Oort Cloud». The Astrophysical Journal. 695 (1): 268–275. Bibcode:2009ApJ...695..268K. arXiv:0901.1690 Åpent tilgjengelig. doi:10.1088/0004-637X/695/1/268. 
  6. ^ a b c A. Pál; C. Kiss; T. G. Müller; P. Santos-Sanz; E. Vilenius; N. Szalai; M. Mommert; E. Lellouch; M. Rengel; P. Hartogh; S. Protopapa; J. Stansberry; J.-L. Ortiz; R. Duffard; A. Thirouin; F. Henry; A. Delsanti (2012). «“TNOs are Cool”: A survey of the trans-Neptunian region VII. Size and surface characteristics of (90377) Sedna and 2010 EK139». Astronomy & Astrophysics. 541 (L6). doi:10.1051/0004-6361/201218874. 
  7. ^ «Case of Sedna's Missing Moon Solved». Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics. 5. april 2005. Besøkt 7. april 2005. 
  8. ^ Stephen C. Tegler (26. januar 2006). «Kuiper Belt Object Magnitudes and Surface Colors». Northern Arizona University. Arkivert fra originalen 1. september 2006. Besøkt 5. november 2006. 
  9. ^ a b «AstDys (90377) Sedna Ephemerides». Department of Mathematics, University of Pisa, Italy. Besøkt 5. mai 2011. 
  10. ^ a b c JPL Horizons On-Line Ephemeris System (18. juli 2010). «Horizons Output for Sedna 2076/2114». Arkivert fra originalen 25. februar 2012. Besøkt 18. juli 2010.  Horizons
  11. ^ U+2BF2 ⯲. David Faulks (2016) 'Eris and Sedna Symbols,' L2/16-173R, Unicode Technical Committee Document Register.
  12. ^ «AstDys (136199) Eris Ephemerides». Department of Mathematics, University of Pisa, Italy. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 5. mai 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. juni 2011. Besøkt 30. mai 2015. 
  13. ^ Cal Fussman (2006). «The Man Who Finds Planets». Discover. Arkivert fra originalen 16. juni 2010. Besøkt 22. mai 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


PortalikonPortal:Astronomi
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=90377_Sedna&oldid=23664758»