Solvind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden.
Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola.

En solvind er en strøm av ladete partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne. Når de kommer fra andre stjerner enn sola, kalles de stjernevinder.

Solvinder består i hovedsak av høyenergetiske elektroner og protoner (ca. 500 keV) som klarer å unnslippe stjernens tyngdekraft på grunn av den høye temperaturen i atmosfæren rundt sola, og den høye kinetiske energien til hver partikkel.

Mange fenomener her på jorden skyldes solvindene, som for eksempel nordlys, hvorfor halen på en komet alltid peker vekk fra sola, og formasjonene til fjerne stjerner.

Gjennomsnittsfarten til solvindene i det de fyker forbi jorden, er på ca. 400 km/s. De fortsetter helt ut til den ytterste grensen av vårt solsystem, Heliosfæren, og beskytter oss mot stjernevinder fra andre stjerner i nærheten. Solvindene beskytter vårt solsystem mot kosmisk stråling, men samtidig må jorden beskytte seg mot sin beskytter. Det gjør den ved hjelp av sterke magnetiske felter.

Sola spinner rundt sin egen akse mens den slynger ut solvinder, og derfor har vårt solsystem en spiralform.