Pan (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pan

Pan midt i Saturns ringer. 'Sidesynet' gir Pan et inntrykk av å være integrert i ringene, selv om den faktisk beveger seg innefor Enckes deling.
Oppdagelse
Oppdaget avM. R. Showalter
Oppdaget16. juli 1990
Baneparametre[1]
Store halvakse133 584 ± 0.1 km
0,00089 AE
Eksentrisitet0 ± 0
Omløpstid0,575050718 jorddøgn
Inklinasjon0,0001 ± 0,0004°
ModerplanetSaturn
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 34.4 × 31.4 × 20.8  km
Gjennomsnittlig radius14,1 ± 1,3 km[2]
Masse4 950 000 000 000 000 kg ± 15,2 %[2]
Middeltetthet0,42 ± 0.15 g/cm³[2]
Gravitasjon ved ekvator 0.0001-0.0018  m/s²
0 g
Unnslipningshastighet0,006 km/s
RotasjonBundet
Aksehelning
Overflaterefleksjon0,5
Temperatur~78 K 

Pan er den innerste av Saturns måner. Den ble oppdaget av Mark R. Showalter i 1990, ved hjelp av data og foto fra romsonden Voyager 2 og fikk den midlertidig benevnelsen S/1981 S13.[3]

Pans diameter er mellom 20 og 30 km, og befinner seg i Enckes deling i Saturns A-ring. Den fungerer som en hyrde, og er ansvarlig for å holde Enckes deling åpen. Månen gravistasjon produserer bølge-mønster i ringene som indikerte Pan's tilstedeværelse, og som ledet til en re-eksaminasjon av månens spådde lokalisering.[4] Andre uoppdagede ringer kan også eksistere innenfor Saturn's ringer.

Eksistensen av en slik måne i Encke's deling ble først spådd av Jeffrey N. Cuzzi og Jeffrey D. Scargle i 1985.[5] Året etter beregnet Showalter med flere dens bane og masse ved å modellere dets «hekkbølge», eller gravitasjonelle forstyrrelse. De kom til et meget nøyaktig anslag, og estimerte at det kun var en måne inne i Encke's deling[6]

Månen ble senere funnet mindre enn 1° fra den spådde posisjonen. Letingen ble gjort ved å undersøke alle aktuelle foto fra Voyager 2 og bruke en data-kalkulasjon som spådde om månen ville være synlig under tilstrekkelig positive forhold på hvert bilde. Hvert aktuelle bilde fra romsonden med resolusjon bedre enn ~50 km/pixel viser Pan klart. I alt er Pan synlig på 11 foto tatt av Voyager 2[7][4].

Pan, synlig i Encke's deling

Månen ble gitt navnet sitt etter guden Pan 16. september 1991 <[8] og er også gitt betegnelsen Saturn XVIII[9]

Det fins også en asteroide med benevelsen 4450 Pan.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jacobson, R. A.; m.fl. (2008). «Revised orbits of Saturn's small inner satellites». Astronomical Journal. 135 (1): 261–263. Bibcode:2008AJ....135..261J. doi:10.1088/0004-6256/135/1/261. 
  2. ^ a b c Thomas, P.C. (juli 2010). «Sizes, shapes, and derived properties of the saturnian satellites after the Cassini nominal mission» (PDF). Icarus. 208 (1): 395–401. Bibcode:2010Icar..208..395T. doi:10.1016/j.icarus.2010.01.025. 
  3. ^ IAUC 5052: Saturn[død lenke] 16. juli 1990 (oppdagelse)
  4. ^ a b Showalter, M. R. (1990). «Visual Detection of 1981 S 13, the Encke Gap Moonlet». Bulletin of the American Astronomical Society. 22: 1031. 
  5. ^ Cuzzi, J. N.; and Scargle, J. D.; Wavy Edges Suggest Moonlet in Encke's Gap, Astrophysical Journal, Vol. 292 (1. mai 1985), ss. 276–290
  6. ^ Showalter, M. R.; m.fl. (1986). «Satellite "wakes" and the orbit of the Encke Gap moonlet». Icarus. 66: 297. 
  7. ^ Showalter, M. R. (1991). «Visual detection of 1981 S 13, Saturn's eighteenth satellite, and its role in the Encke gap». Nature. 351: 709. 
  8. ^ IAUC 5347: Satellites of Saturn and Neptune[død lenke] 16. september 1991 (navngiving av månen)
  9. ^ «Planet and Satellite Names and Discoverers». Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS Astrogeology. 21. juli 2006. Besøkt 7. august 2006.