Elektrisk strøm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elektrisk strøm er per definisjon transport av elektrisk ladning. Ladningen bæres enten av elektroner (i faste stoffer) eller av ioner (i vannbaserte løsninger, elektrolytter).

Elektrisk strøm måles i ampère, A, og betegnes med I. Ampère er en av grunnenhetene i SI-systemet.

Når en ladning Q passerer en snittflate på tiden t, er strømstyrken gitt ved:

Elektrisk strøm fører til et magnetfelt omkring lederen.

Vi definerer strømretningen gående fra pluss til minus i en last, og omvendt i en kilde. At elektronene faktisk beveger seg motsatt vei spiller ingen rolle ved beregninger.

Hastigheten av elektrisk strøm oppfattes å ligge nær lyshastigheten i elektriske ledere. Dette er uriktig når det gjelder fysikalsk bevegelse av ladningsbærerne. Den elektriske spenningen fører til en fysisk kraft på ladningsbærerne; en kan kalle det et trykk. Det er dette trykket som forplanter seg hurtig. Elektronene selv sett enkeltvis beveger seg i alle retninger og med forskjellige hastigheter til enhver tid, uavhengig av tilført spenning eller strøm. I statistisk middel beveger de seg som gruppe svært langsomt, men nå bestemt av påtrykket.

Elektrisk strøm kan klassifiseres som likestrøm eller vekselstrøm.

[rediger] Slang

Strøm brukes i slang om elektrisitet generelt, som å slå på strømmen, sette strøm på, også når det strengt tatt er snakk om spenning.

Denne elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.