Stjernevind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Intens stjernevind fra stjernen nede i bildet danner denne blålige Bobletåken (NGC 7635) etter som stjernevinden kolliderer med kald gass i det interstellare materiet.[1]

Stjernevind er en strøm av ladde partikler, for det meste protoner og elektroner, som kosntant blir sendt ut fra overflaten til stjerner. Stjernevind kan føre til store tap av masser for stjerner, noe som spesielt er tilfelle for Wolf-Rayet-stjerner. Solvinden er stjernevinden som blir dannet av solen.

Stjerner som er unge og enda ikke har kommet til hovedserien er flere eksempler på stjerner med sterke stjernevinder. Stjernevinden til disse unge stjernene kan komme opp i en styrke på tusen ganger solvinden, og vil krasje med gassen som ligger rundt stjernen i form av gasskyer. Kollisjonen fører til at gasskyene blir ioniserte og at det blir dannet ekspanderende sjokkbølger i det interstellare materiet rundt stjernen. Stjerner som er så gamle at de er på vei bort fra hovedserien og på veg til å bli røde kjemper vil også sende bort mye masse gjennom stjernevinden.

Generelt vil stjerner som er massive sende avgårde mye av sin masse gjennom stjernevinden mens de enda er i hovedserien. En stjerne som hadde 120 solmasser ved fødselen kan sende bort opp til 50 solmasser av massen sin. Likedan kan massetapet for en stjerne som hadde en masse på 60 solmasser ved fødselen komme opp i tolv solmasser.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Denne artikkelen baserer seg i hovedsak på artikkelen «stellar wind» s. 390 i Philip's Astronomy Encyclopedia utgitt i 2002.
  1. ^ «An Expanding Bubble in Space» besøkt 2. april 2012.