Gauss (enhet)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gauss (forkortet G) er en måleenhet i CGS-systemet for magnetisk flukstetthet. Enheten er oppkalt etter den tyske matematikeren og fysikeren Carl Friedrich Gauss. Én gauss er definert som én maxwell per kvadratcentimeter.

1 gauss ≡ 1 Mx/cm²

Konvertering til andre enheter[rediger | rediger kilde]

Én tesla tilsvarer 104 gauss. 1 Gauss = 10-4 kg / (coulomb sekund).

Typiske verdier[rediger | rediger kilde]

Jordens magnetfelt er på omtrent 0,5 gauss. En liten jernmagnet har et felt på rundt 100 gauss. Små magneter av neodym kan ha et felt på 2000 gauss, og store elektromagneter ligger på rundt 15000 gauss. Overflaten til en nøytronstjerne har et felt på ca. 1012 gauss.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ How strong are magnets?. Experiments with magnets and our surroundings. Magcraft. Besøkt 14. desember 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]