Romsonde
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.| Artikkelen inngår i serien om |
| Emner innen romfart |
|
Romsonde |
| Relatert til romfart |
Romsonder er ubemannede romfartøy som blir sendt bort fra jorden. De kretser altså ikke rundt jorden, som satellitter, men sendes til f.eks månen, andre planeter, eller bare inn i bane rundt solen. De kalles da noen ganger kunstige planeter.
Den primære hensikten med romsonder er å innhente data for forskning, og alle sonder er utstyrt med flere vitenskapelige instrumenter. Romsondeferder kan vare i flere år før det primære oppdraget er utført.
Alle de åtte planetene i solsystemet har fått besøk av romsonder. Men det har bare landet sonder på to planeter: Venus og Mars (om man ser bort fra romfartøy som har vendt tilbake til Jorden). Én instrumentkapsel er blitt sluppet ned i atmosfæren på Jupiter, men der var det som ventet ingenting å lande på. Flere sonder, pluss seks bemannede romfartøy, har landet på vår egen måne, som dog ikke regnes som en planet. I januar 2005 landet den europeiske atmosfæresonden Huygens på Saturns store måne Titan. To asteroider og én kometkjerne har også blitt "berørt", om man kan bruke det uttrykket, av romsonder, men ingen av disse var egentlige landingssonder.
Utforskning av en planet med romfartøy foregår typisk i flere stadier: Først sendes sonder forbi planeten som foretar en rask rekognosering. Disse etterfølges av mer avanserte sonder som er i stand til å bremse opp og gå inn i kretsløp rundt planeten. Disse, eller senere sonder, kan ha med seg landingskapsler. I første omgang instrumentkapsler, deretter mer avanserte landingsfartøy som kan bringe med seg f.eks. kjøretøy. De siste landingsfartøyene på Mars brakte med seg kjøretøyene «Spirit» og «Opportunity». På Venus har to sonder brakt med seg ballonger. Etter hvert vil landingsfartøyene utstyres med returraketter som bringer overflateprøver tilbake til jorden. Dette har foreløpig kun skjedd fra månen. Deretter kan det bli aktuelt med bemannede ferder, som igjen etterfølges av opprettelse av permanente baser. De første bemannede ferdene til andre planeter, i første omgang Mars, ventes tidligst å finne sted utpå 2020-tallet.
Romsonder som er sendt til andre planeter (også kalt planetsonder) veier fra et par hundre kg opp til seks tonn. De letteste er de som bare flyr forbi himmellegemene. Dersom de skal gå inn i bane rundt et himmellegeme kreves mye drivstoff, som kan utgjøre over halvparten av sondens opprinnelige vekt. Dersom de har med seg landingfartøy blir massen enda større. Noen landingsfartøy benytter ikke vanlige modersonder, men bringes til planeten av enkle, separerbare utstyrsseksjoner som flyr forbi eller styrter ned på planeten ved ankomst. Dette var f.eks tilfellet med «Spirit» og «Opportunity».
Innhold |
[rediger] Romsonder til månen
Månen var det første himmellegemet som ble besøkt av romsonder, i og med at den er mye nærmere jorden enn noen av planetene.
[rediger] Sovjetiske månesonder
Selv om Sovjetunionen tapte det bemannede månekappløpet var de først ute på nesten alle områder når det gjaldt ubemannede aktiviteter ved månen. De sovjetiske månesondene het «Luna» og ble skutt opp mellom 1959 og 1976;
- Luna 1. Skulle treffe månen, men bommet og ble første menneskelagde gjenstand i bane rundt solen.
- Luna 2. Første gjenstand som traff månen. Skutt opp 12. september 1959.
- Luna 3. Første romfartøy som fotograferte baksiden av månen. Skutt opp 4. oktober 1959, på toårsdagen for Sputnik 1.
- Luna 9 var første romfartøy som landet mykt på månen. Overførte bilder fra overflaten. Oppskyting 31. januar 1966.
- Luna 10. Første som gikk inn i bane rundt månen. Skutt opp 31. mars 1966.
- Luna 16, 20 og 24 returnerte til jorden med månejord som ble gravd opp ved landingsstedet på månen. Men dette skjedde etter at de første amerikanske Apollo-astronautene hadde tatt med seg jord- og steinprøver fra månen. Månen er eneste himmellegeme hvor det har landet romfartøy som har returnert med overflatemateriale.
- Luna 17 og 21 hadde med seg hver sin fjernstyrte månebil, kalt Lunockhod 1 og 2.
- Etter Luna 24 (skutt opp 9. august 1976) har ingen bemannede eller ubemannede romfartøy myklandet på månen, og bare syv har gått inn i bane rundt månen (pr. vinteren 2009). Rundt 2007-2008 startet en ny "måneboom", hvor sonder fra flere forskjellige nasjoner, inkludert Japan, Kina og India, ble sendt til månen, eller planlegges sendt dit de nærmeste årene.
[rediger] Amerikanske månesonder
USA skjøt opp mange månesonder på 1960-tallet, i hovedsak som forberedelse til de bemannede Apollo-ferdene til månen;
- Ranger 1-9 (styrtfotografering)
- Surveyor 1-7 (myklanding)
- Lunar Orbiter 1-5 (kretsløp)
Etter Apollo har USA skutt opp to dedikerte månesonder:
- Clementine (skutt opp 25. januar 1994). Kartla hele overflaten fra kretsløp.
- Lunar Prospector (skutt opp 7. januar 1998). Oppdaget bl.a. vann-is ved polene fra kretsløp.
[rediger] Europeisk månesonde
Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) skjøt opp sin første månesonde, Smart-1, den 28. september 2003. Den gikk inn i bane rundt månen i midten av november 2004, over ett år etter oppskytingen. De aller fleste andre romfartøy brukte bare rundt fire døgn til månen. Den lange reisetiden skyldtes at Smart-1 benyttet ionemotorer i stedet for et eget øvre trinn til å komme seg ut av jordbanen og til månen. Ionemotorer er svært svake, men bruker mye mindre drivstoff enn vanlige kjemiske rakettmotorer for å foreta en gitt hastighetsendring.
[rediger] Romsonder til de indre planetene
De indre planetene i solsystemet består av Merkur, Venus, jorden og Mars. De viktigste sondene som har blitt sendt til disse planetene er:
- Mariner
- Ti amerikanske sonder, skutt opp med vekslende hell mellom august 1962 og november 1973. Fløy forbi og tok bilder av Venus, Mars og Merkur.
- Mariner 2. Skutt opp 27. august 1962. Passerte Venus 14. desember samme år. Historiens første vellykkede planetsonde.
- Mariner 4. Skutt opp 28. november 1964. Passerte Mars 15. juli 1965. Første fotografier fra en annen planet.
- Mariner 9 var den eneste Mariner-sonden som gikk inn i bane rundt en planet, nemlig Mars.
- Mariner 10 er eneste romsonde som har fløyet forbi Merkur.
- Viking
- To amerikanske Mars-sonder, skutt opp i august og september 1975. Hver Viking-sonde bestod av en landingsdel og en kretsløpsdel. Viking 1 foretok den 20. juli 1976 den første vellykkede landingen på Mars. Tidligere hadde tre sovjetiske sonder krasjet. Svært vellykkede, men fant ikke bevis for liv, som man hadde håpet. Modersondene kretset i bane rundt Mars og studerte hele planeten fra oven. Viking 1-landeren fungerte helt til 1982.
- Venera
- Seksten vellykket oppskutte sovjetiske Venus-sonder, pluss noen mislykkede som ikke er nummerert. Skutt opp mellom februar 1961 (Venera 1) og juni 1983 (Venera 16).
- Venera 4. Skutt opp 12. juni 1967. Instrumentkapsel sendte første data fra en annen planets atmosfære mens den dalte ned i fallskjerm. De ekstreme forholdene på Venus tok knekken på kapselen før den traff overflaten. På overflaten av Venus er atmosfæretrykket 90 ganger jordens og temperaturen på overflaten er +460 grader Celsius.
- Venera 7. Skutt opp 17. august 1970. Første sonde som sendte signaler fra overflaten på en annen planet.
- Venera 9. Skutt opp 8. juni 1975. Første sonde som sendte bilder fra overflaten på en annen planet. Moderfartøyet ble første sonde i bane rundt Venus. Parhest med Venera 10, som gjorde det samme.
- Venera 13 og 14. Skutt opp i oktober og november 1981. Første (og eneste) fargebilder fra Venus-overflaten.
- Venera 15 og 16. Kartla mesteparten av Venus' nordlige halvkule med radar. Venus er dekket av et tykt skydekke som hindrer optiske instrumenter å se ned på overflaten.
- Venera 17 og 18 ble omdøpt VeGa 1 og 2 før oppskytingene i desember 1984, fordi de etter å ha fløyet forbi Venus (1985) og sluppet ned landingsfartøy og hver sin franske ballong med instrumenter (de to eneste til å sveve i atmosfæren på en annen planet), fortsatte forbi Halleys komet (1986). Navnet VeGa er satt sammen av Venera (russisk for Venus) og Galley (russisk for Halley).
- Magellan
- Amerikansk Venus-sonde, skutt opp i april 1989. Første sonde som ble skutt opp med en romferge (med et IUS øvre trinn). Alle foregående sonder ble skutt opp med engangs bæreraketter. Magellan er eneste romfartøy som har kartlagt hele Venus-overflaten med høy oppløsning med radar (ti ganger skarpere enn radarbildene fra Venera 15 og 16, som bare kartla nordlige breddegrader). Venus er dekket av et tykt skydekke og overflaten kan aldri sees fra rommet.
- Venus Express
- Europeisk romsonde. Ble skutt opp 10. november 2005. Venus Express vil bruke 155 dager på ferden til Venus og gikk inn i bane i april 2006. Romsonden er bygd etter samme lest som Mars Express, og skal kretse rundt Venus og kartlegge den med et vell av ulike instrumenter.
Etter en pause i Mars-utforskingen etter Viking 1 og 2 gjenopptok USA utforskningen av Mars med romsonder på 1990-tallet. De vellykkede så langt har vært:
- Mars Global Surveyor
- Skutt opp 7. november 1996, gikk inn i bane rundt Mars 12. september 1997. Returnerte et par hundre tusen bilder av Mars med mye høyere oppløsning (ned til ca. 1 m) enn Viking 1 og 2 og Mariner 9 kunne klare. Blant andre utførte oppgaver var en detaljert kartlegging av Mars' topografi. Fungerte frem til 2. november 2006.
- Mars Pathfinder (senere kalt Sagan Memorial Station)
- Skutt opp 4. desember 1996. Historiens tredje vellykkede landing på Mars. Hadde med seg et bittelite kjøretøy, kalt Sojourner, som kravlet til sammen rundt 100 meter på Mars.
- Mars Odyssey
- Skutt opp 7. april 2001. Kretser i bane rundt Mars og tar bilder med lavere oppløsning, men med i langt flere spektralområder (ser flere farger, også infrarødt) enn «storebror» Mars Global Surveyor klarer. Fungerer som viktigste reléstasjon for «Spirit» og «Opportunity» (se neste avsnitt). Oppkalt etter filmen 2001: En romodyssé.
- Spirit og Opportunity (kalt Mars Exploration Rover-A og -B før oppskytingene)
- To solcelledrevne Mars-kjøretøy, Spirit og Opportunity, ble skutt opp 10. juni og 8. juli 2003. Landet på hver sin side av Mars, med tre ukers mellomrom i januar 2004. Har pr. november 2004 returnert over 50 000 bilder fra Mars-overflaten og er fortsatt virksomme. Har funnet flere bevis for tidligere tilstedeværelse av vann, noe som var kjøretøyenes primære oppgave. Kjøretøyene ligner på, men er større enn Mars Pathfinders Sojourner.
- Mars Reconnaissance Orbiter
- Skutt opp 12. august 2005. Amerikansk romsonde som gikk inn i bane rundt Mars 10. mars 2006. Mars Reconnaissance Orbiter studerer vannhistorien på Mars, med bedre instrumenter enn på noen romsonde ved planeten tidliger. Romsonden vil drive med vitenskapelige operasjoner fram til november 2008, og vil også bidra som kommunikasjonssatellitt for andre ekspedisjoner til Mars som lander på selve overflaten.
[rediger] Romsonder til de ytre planetene
De ytre planetene i solsystemet består av Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Avstanden, og dermed reisetiden til disse planetene er vesentlig større enn til Venus og Mars. Ferder til de ytre planetene byr også på større tekniske utfordringer innen områder som kommunikasjon, energiforsyning, samt dårlige lysforhold å observere i.
- Pioneer 10 og 11
- Amerikanske. Skutt opp 3. mars 1972 og 6. april 1973. Pioneer 10 ble i desember 1973 første romsonde som fløy forbi Jupiter, og i 1987 første gjenstand fra jorden som forlot solsystemet. Pioneer 11 fløy også forbi Jupiter, og satte deretter kursen til Saturn, som den ble første sonde som fløy forbi i september 1979. Også Pioneer 11 har forlatt solsystemet.
- Voyager 1 og Voyager 2
- To amerikanske sonder, skutt opp hhv 20. august og 5. september 1977. (Voyager 1 ble skutt opp sist, men kom først til Jupiter og Saturn). Var mer avanserte, bl.a. med mye bedre kameraer enn Pioneer 10 og 11. Fløy forbi Jupiter i mars og juli 1979, deretter forbi Saturn i hhv. november 1980 og august 1981. Voyager 2 fortsatte forbi Uranus i januar 1986 og Neptun i august 1989. Voyager 2 er den eneste romsonden som har besøkt Uranus og Neptun. Begge Voyager-sondene har forlatt solsystemet, og vil fortsette videre utover i det uendelige, som Pioneer 10 og 11. Man har fortsatt kontakt med Voyager 1 og 2. Voyager 1 og 2 sendte til sammen titusenvis av bilder tilbake til jorden, pluss mange andre vitenskapelige data. Høsten 2006 passerte Voyager 1 avstanden 100 AE fra Solen (100 ganger avstanden Jorden-Solen).
- Voyager 2 sin 12 år lange ferd fra jorden og forbi alle de fire store planetene, pluss forbi mange titalls av deres måner, regnes av mange som den mest eventyrlige av alle ferder i romfartshistorien.
- Galileo
- Amerikansk Jupiter-sonde (tysk deltakelse). Skutt opp med romfergen i oktober 1989. Ble i 1995 eneste romsondesonde hittil som har sendt en kapsel ned i Jupiter-atmosfæren (Jupiter har ingen overflate å lande på), og eneste som har gått i bane rundt Jupiter. Tok mange nærbilder av bl.a. Jupiters måner. Falt ned mot Jupiter og brant opp den 21. september 2003. Meget vellykket, til tross for at et antenneproblem reduserte datastrømmen fra sonden sterkt. På vei ut til Jupiter foretok sonden historiens første nærpasseringer av asteroider. Oppkalt etter astronomen Galileo Galilei.
- Cassini-Huygens
- Amerikansk/europeisk. Skutt opp 15. oktober 1997. Tidenes mest kostbare romsonde, med en prislapp 3,3 milliarder 1997-dollar (over 20 milliarder norske kroner etter datidens kurs). Gikk som første romsonde inn i kretsløp rundt Saturn den 1. juli 2004. Cassini er bygget av USA (Italia har bidratt), og skal i minst fire år kretse rundt Saturn og bl.a. kartlegge overflaten til Saturns største måne Titan, med radar. Titan er solsystemets nest største måne (diameter 5.150 km). Titan er den eneste månen i solsystemet med en tykk atmosfære. Atmosfæren har et dislag som er ugjennomsiktig med annet enn spesialinstrumenter.
- Cassini brakte med seg instrumentkapselen Huygens, som er bygget av ESA. Den 14. januar 2005 landet Huygens på Titan.
- Prosjektet er oppkalt etter astronomene Giovanni Domenico Cassini og Christiaan Huygens.
[rediger] Romsonder til dvergplaneter, asteroider og kometer
Asteroider og kometer er små legemer som kretser i varierende baner rundt solen.
- Giotto
- Europas første helt egne romsonde. Skutt opp 2. juli 1985. Fløy forbi Halleys komet i 1986 og tok første gode bilder av en kometkjerne.
- NEAR Shoemaker
- Amerikansk. Skutt opp 17. februar 1996. Ble første romfartøy i kretsløp rundt en asteroide da den i februar 2000 gikk inn i bane rundt Eros. Som en avslutning på prosjektet foretok NEAR den 12. februar 2001 historiens første landing på en asteroide. Noen radiosignaler, men svært få vitenskapelige data ble returnert etter landingen da sonden ikke var konstruert for dette formålet.
- Stardust
- Amerikansk. Romsonde skutt opp i 1999. Romsonden fulgte etter kometen Wild 2 på rundt 30 mils avstand da den samlet støv i januar 2004. I tillegg til kometpartikler har Stardust samlet støv fra eldgamle, eksploderte stjerner. En tilbakevendingskapsel fra romsonden landet trygt ved hjelp av fallskjermer i Utah den 15. januar 2006. Modersonden ble senere sendt i retning av kometen Tempel 1, for å studere nærmere krateret som ble laget av innslagslegemet til romsonden Deep Impact.
- Hajabusa
- Japansk. Skutt opp 9. mai 2003. Skal lande på en asteroide sommeren 2005 og returnere til jorden med overflatemateriale derfra i 2007. Benytter ionemotorer som fremdriftsystem.
- Rosetta
- Europeisk. Skutt opp 2. mars 2004. ESAs mest ambisiøse romsondeprosjekt til nå. Skal gå inn i bane rundt kometen Tsjurjumov-Gerasimenko i 2014 og slippe en liten landingsdel ned på overflaten.
- Deep Impact
- Amerikansk romsonde som 4. juli 2005 sendte et innslagslegeme, utstyrt med kameraer, inn i kjernen til kometen Tempel 1 med høy hastighet (over 10 km/s). Observasjoner av innslaget skaffet kunnskap om kjernens beskaffenhet. Modersonden har i ettertid fått nye oppgaver.
- New Horizons Pluto-Kuiper Belt Mission
- Skutt opp 19. januar 2006, passerte Jupiter februar 2007. Romsonden kommer til dvergplaneten Pluto i 2015. Deretter vil man forsøke å sende sonden forbi ett eller flere Kuiper-legemer.
- Dawn
- Et amerikansk prosjekt med formål å studere dvergplaneten Ceres og asteroiden Vesta. Første operative romsonde som benytter ionmotorer. Dawn skulle etter planen skytes opp 17. juni 2006, komme til Vesta i oktober 2010, og til Ceres ca. august 2015. Etter budsjettoverskrideleser og tekniske problemer ble prosjektet kansellert, men så gjenopprettet etter kort tid. Oppskytingen fant til slutt sted 27. september 2007. Etter oppskytingen er planen at Dawn skal gå inn i bane rundt Vesta i august 2011. I mai 2012 settes kursen mot Ceres, som Dawn skal gå inn i bane rundt i februar 2015.
[rediger] Eksterne lenker
- JPL/NASA
- Russian Space Web
- ESA (Den europeiske romfartsorganisasjonen)
- JAXA (Den japanske romfartsorganisasjonen)
- Norsk Astronautisk Forening
- Norsk Romsenter
