Lyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20)

«Lyn» har flere betydninger.

Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller hav, eller mellom sky og sky. Et lyn er en stor lysbue i jordens atmosfæres luft. Lyn løper gjennom luften ved at en elektrisk spenningsforskjell omdanner luftens molekyler til ioner. Dermed dannes det en kanal som lynet kan løpe gjennom. Mens lynet løper gjennom kanalen omdannes molekylene til plasma, og det er typisk 30 000 °C i lynkanalen mens lynets elektrisitet løper gjennom.

Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. 10 000 ampere og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 coulomb.

For at lynet starter skal det være en spenningsforskjell på ca. 200-1000 volt per millimeter høyde.

Innhold

1 Lynkanalens form
2 Måling av avstand til lynnedslag
3 Måling av avstand til sky-til-sky-lyn (skyene)
4 Sammenligning mellom lysstoffrør, neonrør og lyn
5 Hyppighet av utladninger
6 Se også
7 Kilder/eksterne henvisninger

[rediger] Lynkanalens form

Lynnedslag.

Lynets kanal er ikke en rett loddrett linje som man umiddelbart ville forvente, men derimot med masser av sidekanaler og knekker - faktisk er den beste modell for lynets form en fraktal. Lyn er elektrisitet før folk visste det kaldte de lynet for " guds vrede"

[rediger] Måling av avstand til lynnedslag

Man kan nogenlunde måle avstanden til lynnedslaget. Man skal bare begynne å telle sekundene, når man ser lysglimtet fra lynet, og da det tar ca. et sekund å uttale tusen (et-tusen, to-tusen, tre-tusen, osv.) kan man telle tusener.

Når den første høye knitringen kan høres, stopper man å telle. Nå divideres det antall tusen man har talt til med tre og man får avstanden i kilometer. For eksempel har man talt til ti tusen (10 sekunder), divideres med tre og det gir ca. 3 km.

Lyset kommer til oss med lysets hastighet (ca. 300 000 000 m/s dvs. nesten øyeblikkelig) og tordenet kommer en liten stund etter, fordi lydens hastighet er langt lavere - ca. 330-340 m/s (avhenger av lufttrykk og temperatur). Så lyset er ca. en million ganger raskere enn lyden. Derfor behøver vi kun å ta høyde for lydens hastighet, når vi vil måle avstanden til lynnedslaget. Lynet blir sett først fordi lynets hastighet er mye raskere enn tordenet derfor ser du lynet før du hører lyden av torden eller skyene som krasjer

[rediger] Måling av avstand til sky-til-sky-lyn (skyene)

Man kan nogenlunde måle avstanden til skyene. Man skal bare begynne å telle tusener, når man ser lysglimtet fra sky-til-sky-lyn, som er like over en.

Når den første høye knitringen fra sky-til-sky-lynet kan høres, stopper man å telle. Nå divideres det antall tusen man har talt til, med tre og får avstanden i kilometer.

Er man god i matematikk, kan man også ta høyde for vinkelen i forhold til loddrett, for sky-til-sky-lyn.

Skyene er ca. 1-5 km over vannoverflaten og jordoverflaten i Norge.

[rediger] Sammenligning mellom lysstoffrør, neonrør og lyn

Et lysstoffrør og neonrør virker også ved at det løper en strøm gjennom henholdsvis kvikksølv-plasma og neon-plasma. Så lenge vi gir rørene strøm og spenning, så lyser de.

For å starte lysstoffrør og neonrør blir man også nødt til at lage et lite lyn gjennom den isolerende gassen. Lynet gjør at gassen får løsrevet elektroner og dermed blir til plasma. Lysstoffrørlynet lages i eldre lysstoffrørarmaturer av kombinasjonen av glimttenneren og (ballast-)spolen.

[rediger] Hyppighet av utladninger

Hyppigheten av lynnedslag er generelt størst over, eller nær, landområder i tropiske- og subtropiske strøk. Norge ligger i en del av verden med forholdsvis få lynnedslag. Hyppigheten er størst i sør, hvor det årlig er i gjennomsnitt ca. 0,5 nedslag pr. km²., med store distriktsvise forskjeller. I 2003 ble det registrert 200 000 nedslag til bakken i hele landet, som er det høyeste antallet som til nå er registrert. På verdensbasis bryter det ut rundt 100 lyn i sekundet.