Lyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Broom icon.svgOpprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.
Lyn som treffer Eiffeltårnet (1902-06-03 21:20)
«Lyn» har flere betydninger.

Et lyn er en stor elektrisk utladning mellom sky og jord eller hav, eller mellom sky og sky. Et lyn er en stor lysbue i jordens atmosfæres luft. Lyn løper gjennom luften ved at en elektrisk spenningsforskjell omdanner luftens molekyler til ioner. Dermed dannes det en kanal som lynet kan løpe gjennom. Mens lynet løper gjennom kanalen omdannes molekylene til plasma, og det er typisk 30 000 °C i lynkanalen mens lynets elektrisitet løper gjennom.

Et typisk lyn varer i ca. 1/4 sekund og består av tre til fire hovedutladninger med ca. 0,04 sekunders tidsintervall. Det typiske lynet overfører kortvarig en strøm på ca. 10 000 ampere og en elektrisk ladning på i alt ca. 25 coulomb.

For at lynet starter skal det være en spenningsforskjell på ca. 200-1000 volt per millimeter høyde.

Innhold

[rediger] Lynkanalens form

Lynnedslag.

Lynets kanal er ikke en rett loddrett linje som man umiddelbart ville forvente, men derimot med masser av sidekanaler og knekker - faktisk er den beste modell for lynets form en fraktal. Lyn er elektrisitet, men før folk visste det kalte de lynet for " guds vrede"

[rediger] Avstandsmåling

En kan måle en omtrentlig avstand fra lynet nokså enkelt. Lysglimtet vil vi se så godt som øyeblikkelig (lysets hastighet er ca. 300 000 000 m/s), men lydens hastighet er langt lavere - ca. 330-340 m/s (hastigheten avhenger av lufttrykk og temperatur). For hvert sekund reiser altså lyden en tredels kilometer, så om man har talt til 9 sekunder før den første knitringen høres, så vil lyden ha reist 3 kilometer vekk fra lynkanalen.

[rediger] Sammenligning mellom lysstoffrør, neonrør og lyn

Et lysstoffrør og neonrør virker også ved at det løper en strøm gjennom henholdsvis kvikksølv-plasma og neon-plasma. Så lenge vi gir rørene strøm og spenning, så lyser de.

For å starte lysstoffrør og neonrør blir man også nødt til at lage et lite lyn gjennom den isolerende gassen. Lynet gjør at gassen får løsrevet elektroner og dermed blir til plasma. Lysstoffrørlynet lages i eldre lysstoffrørarmaturer av kombinasjonen av glimttenneren og (ballast-)spolen.

[rediger] Hyppighet

Hyppigheten av lynnedslag er generelt størst over, eller nær, landområder i tropiske- og subtropiske strøk. Norge ligger i en del av verden med forholdsvis få lynnedslag. Hyppigheten er størst i sør, hvor det årlig er i gjennomsnitt ca. 0,5 nedslag pr. km²., med store distriktsvise forskjeller. I 2003 ble det registrert 200 000 nedslag til bakken i hele landet, som er det høyeste antallet som til nå er registrert. På verdensbasis bryter det ut rundt 100 lyn i sekundet.

Antall lynnedslag per km²/år. Kilde: NASA, NSSTC Lightning Team.

[rediger] Farer

Når det lyner bør en holde seg unna metalliske og høye objekter. Selv om lynet slår ned ved siden av deg, kan du bli indirekte truffet fordi lynet reiser langs bakken. Dette kan forårsake ubalanse i nervesystemet og en kan også få brannskader. Hvis du blir direkte truffet av lynet er faren stor for å miste livet.

Det beste å gjøre hvis det lyner er å gå inn i hus, legge seg ned i grøfter og søke ned i et område som ligger lavt. Er man på en åpen slette, bør man også legge seg ned. Det er også trygt å sette seg inn i en bil. Grunnen til dette er at karosseriet leder strømmen rundt bilen, og passasjerene vil ikke bli skadet. Om man er i en skog, skal man oppsøke åpenhet og aldri sette seg under et tre.

[rediger] Se også

[rediger] Kilder/eksterne henvisninger