Nøytronstjerne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Når tunge stjerner eksploderer som supernova, vil det bli restmasse. Er denne resten mellom 1,4 og 2-2,5 solmasser blir den en nøytronstjerne. Denne har typisk diameter mellom 10-20 km, og er liten men svært tung. Hvis den har mer restmasse enn dette så vil den bli et svart hull. Nøytronstjerner består hovedsakelig av nøytroner, derav navnet nøtronstjerne. Nøytronene oppstår når det ikke lenger er mer stråletrykk til å holde partiklene fra hverandre og elektronkreftene ikke klarer å stå imot gravitasjonskreftene lenger. Nøytronstjernene kan forekomme i andre typer, som pulsar, magnetar, rrat og noen teoretiske typer som Q-stjerne, Preonstjerne og kvarkstjerne.

Innhold 1 Dannelse 2 Oppbygging 3 Gravitasjon 4 Antall og avstander 5 Binære nøytronstjerner 6 Forskjellige typer 7 Se også 8 Kilder

[rediger] Dannelse

Når en stjerne som har masse på 6 solmasser eller mer går tom for karbon i sentralområdene så vil strålingstrykket gjøre slik at ytterlagene utvider seg, og vi vil få en superkjempe. Hvis sentralområdene nærmer seg 5 millioner kelvin så vil stjernen produsere jern. Etter dette vil fusjonsprosessen kreve energi for å fortsette og vi vil få en implusjon når gravitasjonkreftene tar over. Når grensen for hvor stor tetthet sentralområdene kan ha vil det komme en sjokkbølge som sender masse ut i rommet, stjernen har gått supernova. Restmassen som blir igjen i stjernen bestemmer om stjernen skal bli en nøytronstjerne eller et svart hull. Nøytronstjerne vil bli dannet hvis det er mellom 1,4 og 2-2,5 solmasser. Etter som det ikke er noe stråletrykk som holder tilbake gravitasjonstrykket, og når den kraften er så stor at trykket fra elektronene ikke klarer å stå i mot, så vil nøytronstjernen dannes. Elektronene blir presset inn til protonene og den nøytrale partikkelen nøytron blir dannet. Dette skjer med mesteparten av massen i stjernen og danner et flytende innhold.

[rediger] Oppbygging

Nøytronstjerner har en flytende kjerne med et hard skall. Kjernen består av nøytroner som en flytende masse. Deretter har den et tynt hardt skall, ca 1,5 km tykt, av vanlig materie som er sterkt komprimert. Diameteren til en nøytronstjerne er vanligvis mellom 10-20 km, og jo større masse stjernen har jo mindre er den i diameter. Tettheten på stjernen varierer ut fra hvor dypt inn i stjernen du går. Ute i skorpen kan tettheten være under 1x10⁹kg / m³ mens i midten kan den være over 6 til 8 x10¹⁷kg / m³.

[rediger] Gravitasjon

Gravitasjonskreftene til en nøytronstjerne er veldig høy. Overflate gravitasjonen kan komme så opp så høyt som 7x10¹²m / s² og typiske verdier av x10¹²m / s², det skal bli så mye som omtrent X^11 ganger så mye som på jorden. Minimumfarten vi trenger for å komme ut av stjernens gravitasjonsfelt kan man finne ved å regne ut unnslipningshastighet.

Ut fra dette så kan vi se at 100.000 km/s er typisk farten du trenger for å komme deg unna stjernen, dette er omtrent 33% av lysets hastighet. En sånn gravitasjon vil akselerere objekter opp i så høy fart at når den treffer overflaten til stjernen vil objektet atomer bli knust, og tilføye restene til stjernen. Den store gravitasjonen vil også påvirke fotoner. Når fotonene blir påvirket kan de skifte rettning. Dermed når vi ser på en nøytronstjerne så kan man se litt av baksiden av stjernen.

[rediger] Antall og avstander

Av det som vi kan finne nå, 2008, så er det omtrent 2000 nøytronstjerner i melkeveien og de magellanske skyer. Mesteparten av de som er oppdaget er pulsar. Nærmeste stjerne er RX J185635-3754 og Hubbel viser at den er ca. 200 lysår unna.

[rediger] Binære nøytronstjerner

Omtrent 5% av alle nøytronstjerner er medlemmer av et binær system. Dannelse og utvikling av binære neutron stjerner er ganske eksotisk og komplisert prosess. Følgene stjerne kan enten være vanlige stjerner, hvite dverger eller andre nøytronstjerner. Ifølge moderne teorier om binære evolusjon forventes det at Nøytronstjerner også eksisterer i binære systemer med svart hull ledsagere. Slike binærforhold forventes å sende ut kraftige gravitasjonsbølger. Nøytronstjerner i binære systemer avgir ofte røntgenbilder som er forårsaket av oppvarming av stoff (gass) tatt fra følgene stjerne.

[rediger] Forskjellige typer

• Radiostille nøytronstjerner
• Radiosendene nøytronstjerner
  • Aleneståene Pulsar
    • Rotasjondrevet pulsar
      • Magnetar
        • Svak gamma gjentaker
        • Uregelmessig røntgen pulsar
      • RRAT
  • Binær pulsar
    • Lav masse røntgen binærpulsar
    • Intermediat masse røntgen binærpulsar
    • Høy masse røntgen binærpulsar
    • Opphopningsdrevet pulsar
      • Røntgen kamerater
      • Millisekund pulsar
        • sub-millisekund pulsar
• Eksotiske Stjerner
  • Kvarkstjerne
  • Preonstjerne
  • Q-stjerne

[rediger] Se også

Pulsar
Magnetar
RRAT
Q-stjerne
Kvarkstjerne

[rediger] Kilder

ERGO Fysikk 1 - Petter Callin - 2007
http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8ytronstjerne 31-05-2009
http://www.astro.uio.no/ita/ordliste/N.html 06-2009
http://en.wikipedia.org/wiki/Neutron_star 01-06-2009
http://en.wikipedia.org/wiki/RRAT 07-06-2009