Rhea (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rhea
PIA07763 Rhea full globe5.jpg
Rhea med sine to største nedslagsbasseng.
Oppdagelse
Oppdaget av G.D. Cassini
Oppdaget 23. desember 1672
Alternative navn Saturn V
Baneparametre[1]
Store halvakse 527 108 km
0,00352 AE
Eksentrisitet 0,0012583
Omløpstid 4,518212 jorddøgn
Inklinasjon 0,345°[N 1]
Moderplanet Saturn
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 1 532,4×1 525,6×1 524,4 km[2]
Gjennomsnittlig radius 763,8 ± 1,0 km[2]
Masse 2,306518E+21 kg ± 0,02 %[3]
Middeltetthet 1,236 ± 0.005 g/cm³[2]
Unnslipningshastighet 0,635 km/s
Rotasjon Bundet
Aksehelning
Albedo 0,949 ± 0.003[4]
(geometrisk)
Overflatetemperatur min snitt max
Kelvin 53 K   99 K


Tilsynelatende størrelsesklasse 10[5]

Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.

Navn[rediger | rediger kilde]

Rhea har fått navn etter titanen Rhea i gresk mytologi. Den har også fått betegnelsen Saturn V.

Cassini kalte de fire månene han oppdaget (Tethys, Dione, Rhea og Iapetus) Sidera Lodoicea («Louis' stjerner») for å ære kong Ludvig XIV av Frankrike. Astronomene begynte å kalle disse og Titan for Saturn I til Saturn V. Da Mimas og Enceladus ble oppdaget i 1789, ble nummersystemet utvidet til Saturn VII. Det var William Herschels sønn John Herschel som foreslo å kalle opp de sju månene etter titanene i 1847.

Fysiske egenskaper[rediger | rediger kilde]

Rhea er en ismåne med en densitet rundt 1240 kg/m³. Den lave densiteten antyder at den har en steinkjerne som utgjør mindre enn en tredjedel av månens masse, mens resten består av vannis. Rheas sammensetning ligner nabomånen Dione, noe som tyder på at de har lignende forhistorier. Temperaturen på Rheas overflate er fra 99 K (−174°C) i fullt sollys til 53 K (−220°C) på nattsiden.

Rhea har et stort antall kratere og lyse fjærlignende merker på overflaten. Overflaten kan deles inn i to geologisk forskjellige områder basert på tettheten av nedslagskratere. Det første området har kratere større enn 40 km i diameter, mens det andre (i deler av polområdet og ekvatorområdet) har mindre kratere. Dette tyder på at deler av overflaten har blitt omdannet en eller annen gang i månens tidlige historie. Som på Callisto mangler kraterne den høye kanten man finner for eksempel på Månen og Merkur.

Cassini-sonden gjorde en planlagt forbiflygning av Rhea den 25. november, 2005 i en avstand av 500 kilometer.

Mulige ringer[rediger | rediger kilde]

Den 6. mars, 2008, kunngjorde NASA at Rhea kanskje har et tynt ringsystem. Dette vil isåfall være den første oppdagelsen av ringer rundt en måne. Ringenes eksistens fremkommer av observerte endringer i elektronflyten fanget av Saturns magnetfelt da Cassini passerte forbi Rhea.[6][7][8] Støv og brokker ser ut til å utvide Rheas hill-sfære, men er mer kompakt jo nærmere månen, og inneholder tre smale ringer med enda høyere tetthet.

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
Referanser
  1. ^ Natural Satellites Ephemeris Service Minor Planet Center
  2. ^ a b c Roatsch, T.; Jaumann, R.; Stephan, K.; Thomas, P.C. (2009). «Cartographic Mapping of the Icy Satellites Using ISS and VIMS Data». Saturn from Cassini-Huygens. ss. 763–781. DOI:10.1007/978-1-4020-9217-6_24. ISBN 978-1-4020-9216-9. 
  3. ^ Jacobson, R.A. (desember 2006). «The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data». The Astronomical Journal 132 (6): 2520–2526. doi:10.1086/508812.
  4. ^ Verbiscer, A. (9. februar 2007). «Enceladus: Cosmic Graffiti Artist Caught in the Act». Science 315 (5813). doi:10.1126/science.1134681.
  5. ^ Observatorio ARVAL (15. april 2007). Classic Satellites of the Solar System. Observatorio ARVAL. Besøkt 31. januar 2012.
  6. ^ http://www.nasa.gov/mission_pages/cassini/media/rhea20080306.html NASA – Saturns måne, Rhea, har kanskje også ringer
  7. ^ Jones, G. H.; et al. (2008-03-07). «The Dust Halo of Saturn's Largest Icy Moon, Rhea». Science 319 (5868): 1380-1384. doi:10.1126/science.1151524.
  8. ^ Lakdawalla, E. (6. mars 2008). A Ringed Moon of Saturn? Cassini Discovers Possible Rings at Rhea. The Planetary Society web site. Planetary Society. Besøkt 9. mars 2008.