Baneresonans
Innen himmelmekanikken oppstår en baneresonans når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall. I de fleste tilfeller resulterer dette i en ustabil interaksjon, hvor legemene bytter bevegelsesmengde til resonansen opphører. I noen tilfeller kan imidlertid et resonerende system være stabilt og selvkorrigerende, slik at legemene fortsetter å resonere. Noen eksempel er 4:2:1-resonansen mellom Jupiters måner Ganymedes, Europa og Io, og 3:2-resonansen mellom Neptun og Pluto. Ustabile resonanser med Saturns indre måner gir opphav til hull i Saturns ringer. Spesialtilfellet 1:1-resonans (mellom legemer med lignende orbitalradier) gjør at store legemer i solsystemet «renser ut» regionen rundt sine omløpsbaner gjennom å støte bort alt annet rundt dem; denne effekten benyttes i den nåværende definisjonen av planet.
[rediger] Se også
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
