Voyager 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Voyager 2
Voyager 2
Voyager 2
Oppdrag Forbiflyvning av Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun
Oppskytning 1977-08-20 14:29:00 UTC
(36 år, 7 måneder og 21 dager siden)
Cape Canaveral Air Force Station, Florida, USA
Oppskytningsfartøy Titan IIIE / Centaur
Voyager-romsondene

Voyager 2 er en 815 kg tung ubemannet amerikansk romsonde i Voyager-programmet som er sendt for å utforske de ytre delen av Solsystemet og videre. Romsonden ble skutt opp 20. august 1977, og er fremdeles i funksjon. Den er identisk med sitt søster-romskip Voyager 1. Voyager 2 passerte forbi planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun og var den første romsonden med detaljerte bilder av de to sistnevnte planetene.

Voyager 2 var per september 2012 et av de mest fjerne menneskeskapte objektet (sammen med Voyager 1, Pioneer 10 og Pioneer 11) med en avstand på 99,5 AU fra solen.[1][2] Romsonden er nå inne i solsystemets ytterkanter, et enormt område der Solens innflytelse etterhvert blir erstattet av interplanetært rom.

Voyager 2 skulle egentlig være Mariner 12, som en del av Mariner-programmet. Romsonden hadde som sine prioriterte mål planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, samt deres samling av måner og ringer. Det nåværende oppdraget er deteksjonen av Heliosfæren, samt partikkel-målinger av solvinden og det interstellare rom. Begge Voyager-sondene er drevet av tre radio-isotope termoelektriske generatorer, som har overlevd sin tenkte levetid, og vil derfor fortsette å generere nok kraft til å kommunisere med Jorden til minst 2020.

Jupiter[rediger | rediger kilde]

Voyager-romsondene sine baner i solsystemet

Voyager 2 var den fjerde romsonden som besøkte Jupiter i juli 1979.

Voyager 2 passerte kjempeplaneten på det nærmeste, 9. juli 1979, og da var Voyager 2 bare 570.000 km fra Jupiters skytopper.[3]

De to Voyager romsondene gjorde flere viktige observasjoner av Jupiter og månene dens. De mest oppsiktsvekkende var eksistensen av vulkaner på Io, noe som ikke hadde vært observert fra Jorden, eller av romsondene Pioneer 10 or 11.

Saturn[rediger | rediger kilde]

Passeringen av Jupiter var en stor suksess, og romsonden fortsatte videre for å besøke Saturn. Voyager 2 ble dermed også den andre romsonden som besøkte Saturn. Voyager 2 passerte Saturn i november 1981.[4] Romsonden oppdaget observerte temperaturen på Saturn, og fant at den høyeste temperaturen er 70 Kelvin (-203 C).

Voyager 2 har bidradd til å oppdage flere måner rundt gasskjempen som tidligere var ukjent, blant disse er Pan (oppdaget på bilder fra romsonden i 1990).

Uranus[rediger | rediger kilde]

Voyager 2 ble den første romsonden som besøkte Uranus. Voyager 2 passerte planeten 24. januar 1986. Romsonden oppdaget 10 ukjente måner (bl.a. Puck), og observerte det til da ukjente ringsystemet rundt planeten.

Neptun[rediger | rediger kilde]

Voyager 2 ble også den første romsonden som besøkte Neptun. Voyager 2 passerte planeten 25. august 1989.[5][6] Romsonden oppdaget 6 ukjente måner (bla. Naiad, Thalassa, Despina, Galatea, Proteus), og oppdaget Neptuns mørke flekker. Disse har siden forsvunnet, ifølge observasjoner av romteleskopet Hubble.

Interstellar ferd[rediger | rediger kilde]

Voyager 1 og 2 sine baner inn i det ytre delene av solsystemet

Det er estimert at begge Voyager-romsondene vil ha tilstrekkelig elektrisk kraft til at minst noen instrumenter fungerer tilfredsstillende helt fram til 2020.[trenger referanse]

Avstand fra Jorden[rediger | rediger kilde]

I desember 2005 var Voyager 2 hele 78,4 AE fra Solen. Den 9. mai 2008 hadde denne avstanden økt til 85,84 AE, og i september 2012 var avstanden 99,5 AE.[1][2]

Nåværende posisjon[rediger | rediger kilde]

Både Voyager 1 og Voyager 2 er i heliosfæren, en «boble» i verdensrommet som Solen dominerer. 30. august 2007 passerte Voyager 2 området som kalles «termination shock», et område der solvinden raskt sakter farten fra snittet på 300–700 km/s, og blir tettere og varmere.

Voyager 2 var i April 2006 på −52.51° deklinasjon og 19.775hrs «Right Ascension», noe som ga det en plassering på stjernehimmelen i konstellasjonen Telescopium.

9. september 2012 var Voyager 2 99,1 AE fra jorden og 99,5 AE fra solen, og den forflytter seg med 15,436 km/s (relativ til solen). I løpet av et år forflytter den seg ca. 3,256 AE.[1]

Sporing[rediger | rediger kilde]

NASA fortsetter å spore Voyager 2 ved hjelp av Deep Space Network stasjoner – et verdensomspennende nettverk av antenner.

Voyager 2 i fiction og populær kultur[rediger | rediger kilde]

  • Filmen Starman viser at Voyager 2 har blitt lokalisert av "aliens", som så sender en av sin egen rase for å undersøke livet på Jorden.
  • I episoden "Parasites Lost" i animasjons-serien Futurama, skraper Leela restene av Voyager 2 av vinduet på romskipet hennes, mens hun fyller drivstoff på en interplanetarisk service stasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Peat, Chris (9. september 2012). Spacecraft escaping the Solar System. Heavens-Above. Besøkt 29. oktober 2012.
  2. ^ a b Voyager 1, Where are the Voyagers - NASA Voyager 1
  3. ^ "Voyager 2, July 9, 1979"
  4. ^ Nasa
  5. ^ Voyager – Fact Sheet. Besøkt 29. oktober 2012. «Following Voyager 2's closest approach to Neptune on August 25, 1989»
  6. ^ Nardo (2002), s. 15

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]