Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Jorden, vår egen planet som er én av åtte i solsystemet og den enseste hvor det er påvist at liv eksisterer

En planet (gammelgreskπλανήτης αστήρ, planētēs astēr, som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest, og som er tilstrekkelig massiv til at dens egen gravitasjon har gjort den tilnærmet rund, men samtidig ikke så massiv at det forårsaker kjernefysisk fusjon. I tillegg må den ha ryddet «nabolaget» for planetesimaler. Begrepet planet er gammelt, med bånd til historie, vitenskap, mytologi og religion. Planetene ble opprinnelig sett på som guddommelige eller utsendte av guddommer av mange tidlige kulturer. Etter hvert som den vitenskapelige kunnskapen utviklet seg endret også den menneskelige oppfatningen av planetene seg.

I 2006 vedtok den internasjonale astronomiske union offisielt en resolusjon som definerte planeter innenfor solsystemet. Denne definisjonen har både blitt rost og kritisert, og den er fremdeles omstridt blant enkelte forskere siden den ekskluderer mange objekter med planetmasser basert på hvor eller hva de går i bane rundt. Ptolemaios antok at planetene gikk i bane rundt jorden i episykluser. Selv om tanken om at planetene gikk i bane rundt solen hadde blitt foreslått en rekke ganger, var det ikke før Galileo Galilei utførte de første astronomiske observasjonene ved hjelp av teleskop på 1600-tallet at dette synet ble støttet med beviser.

Observasjon
Hovedkuppelen

Observatoire de Nice er et astronomisk observatorium i Nice, Frankrike. Det ligger på toppen av Mont Gros. Byggingen av observatoriet ble satt i gang i 1879 av bankieren Raphaël Bischoffsheim. Arkitekten var Charles Garnier, og hovedkuppelen ble tegnet av Gustave Eiffel. Refraktorteleskopet på 76 cm ble satt i drift i 1888, og var da verdens største teleskop. Det ble overgått et år senere av den 91 cm store refraktoren ved Lick Observatory.

Utvalgt bilde
Jupiter og jorden
Grov sammenligning av Jupiter, jorden og den store røde flekken. Skalaen er cirka 44 km/px.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (16): Asteroidebeltet · Astronomi · Galakse · Io · Jupiter · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (7): Buran · Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (2): Jupiters måner · Portal:Astronomi
Astronomer
Isaac Newton (46) på Godfrey Knellers portrett fra 1689

Sir Isaac Newton var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof. Han blir betraktet som en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere. Hans hovedverk, Philosophiæ naturalis principia mathematica (ofte bare kalt Principia) ble publisert i 1687, og gjennom dette verket la Newton grunnlaget for den klassiske mekanikken. Han gikk ut fra Keplers lover om planetenes bevegelse, og han var den første til å vise at bevegelsen til objekter på jorda og objekter i himmelrommet følger de samme lovene. Newton gjorde også store oppdagelser i matematikken, og sammen med Leibniz regnes han som grunnleggeren av matematisk analyse (ofte kalt kalkulus).

I solsystemet vårt
Titan i 2005 Foto: Cassini

Titan er planeten Saturns største måne. Den er den eneste naturlige satellitten kjent å ha en atmosfære, og den er det eneste objektet utenom jorden hvor stabile legemer av væsker har blitt funnet på overflaten. Titan er den sjette ellipsoidiske månen fra Saturn. Titan, som ofte beskrives som en planetlignende måne, har en diameter som er omtrent 50 % større enn jordens måne og er omtrent 80 % mer massiv. Etter diameter er den nest størst i solsystemet, etter jupitermånen Ganymedes, og i volum er den større enn den minste planeten, Merkur, selv om den bare er halvparten så massiv. Titan var den første kjente månen til Saturn da den ble oppdaget av den nederlandske astronomen Christiaan Huygens i 1655. Totalt var den den femte månen til en planet utenom jorden som ble oppdaget.

Nåværende månefase
Moon-waxing-094.svg


Andre kvartal

94 % av månens overflate er synlig
23. mai 2013 05:06
Hendelser i historien
torsdag
23.
mai
  • Ingen hendelser registrert for i dag
Nyeste artikler

21.05: 4015 Wilson-Harrington · Bennetts komet · George Alcock · IRAS–Araki–Alcock 20.05: Den store kometen i 1882 · Bielas komet · 1680-årets store komet · Tempel–Swift–LINEARs komet · Lincoln Near-Earth Asteroid Research · Kohouteks komet · Liste over overflateformasjoner på Ganymedes · Schwassmann–Wachmann 3 19.05: Liste over kratere på Ganymedes · Holmes komet · Deep Space 1 · Orionidene · Swift–Tuttle · Liste over kvadrangler på Ganymedes 18.05: 1SWASP J140747.93-394542.6 · Edward Charles Pickering


Kategorier og lenker
Commons Commons: Astronomi – bilder, video eller lyd
Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler