Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Montasje av Jupiters fire galileiske måner i et sammensatt bilde som sammenligner størrelsen på månene og Jupiter. Fra topp til bunn: Io, Europa, Ganymedes, Callisto

De galileiske månene er fire av Jupiters måner som ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610. De er de største av Jupiters mange måner og har fått sine navn etter Zevs' elskerinner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto. Ganymedes, Europa og Io går i en 1:2:4-baneresonans. De er blant de mest massive objektene i solsystemet med unntak av solen og de åtte planetene med radier større enn noen av dvergplanetene.

De fire månene ble oppdaget en gang mellom 1609 og 1610 da Galileo gjorde forbedringer på sitt teleskop, noe som gjorde det mulig for ham å observere himmellegemer tydeligere enn hva som hadde vært mulig tidligere. Galileos oppdagelse viste viktigheten av teleskopet som et verktøy for astronomer ved å vise at der var objekter i rommet som ikke kan ses med det blotte øye. Enda viktigere, den ukontroversielle oppdagelsen av himmellegemer i bane rundt noe annet enn jorden ga et alvorlig slag til det daværende aksepterte Ptolemaiske verdensbildet, eller den geosentriske modellen hvor alt går i bane rundt jorden.

Galileo kalte opprinnelig oppdagelsen for Cosmica SideraCosimos stjerner»), men navnene som til slutt ble gjeldende ble valgt ut av Simon Marius. Marius oppdaget månene uavhengig på samme tid som Galileo, og ga dem deres nåværende navn som ble foreslått av Johannes Kepler, i hans Mundus Jovialis utgitt i 1614.

Observasjon
Keck-observatoriet

Keck-observatoriet er et astronomisk observatorium på 4 145 meters høyde på Mauna Kea, Hawaii. Observatoriet er et av få jordbaserte teleskop som jakter på eksoplaneter. Keck-teleskopet består egentlig av to teleskop, som hver og ett har en diameter på ti meter. Deres fremste styrke er at de kan samhandle og sammen prestere det som tilsvarer et teleskop omtrent på størrelsen av en fotballbane. Den teknikken som gjør sammenslåingen mulig kalles interferometri, og det er takket være den som forskerne har oppdaget steinplaneten rundt Gliese 876.

Utvalgt bilde
De indre planetene
De indre planetene, fra venstre; Merkur, Venus, jorden, Mars. Planetene er i skala til hverandre.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Portrett av Nikolaus Kopernikus.

Nikolaus Kopernikus var den første astronomen som i sitt banebrytende mesterverk De revolutionibus orbium coelestium (utgitt 1543) utformet en moderne formulering av den heliosentriske teorien. Kopernikus var en av renessansens store polyhistorer. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, tolk, kleriker, guvernør, administrator og soldat; skjønt det er utvilsomt som astronom han er blitt mest kjent. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Den skulle vise seg å legge grunnlaget for den moderne astronomi, og årstallet 1543 blir av historikere gjerne sett på som året den moderne vitenskapen ble grunnlagt, av noen kalt «Den kopernikanske vending».

I solsystemet vårt
Neptun fra Voyager 2 med de mørke flekkene til venstre. Foto: Voyager 2

Neptun er den åttende og ytterste planeten fra solen i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Neptun, den romerske havsguden og er den fjerde største planeten etter diameter og den tredje største etter masse. Neptun har ca. 17 ganger større masse enn jorden og er noe mer massiv enn Uranus som har 15 ganger så stor masse som jorden, men ikke er så kompakt. I gjennomsnitt går Neptun i bane rundt solen i en avstand av 30,1 AE, omtrent 30 ganger avstanden mellom jorden og solen. Det astronomiske symbolet ♆ er en stilisert versjon av guden Neptuns trefork.

Nåværende månefase
Moon-waxing-075.svg


Andre kvartal

75 % av månens overflate er synlig
28. mai 2015 12:34
Hendelser i historien
torsdag
28.
mai
  • Ingen hendelser registrert for i dag
Nyeste artikler

25.05: Kuma Kogen astronomiske observatorium 24.05: Tsutomu Hioki · Takuo Kojima · Felix Aguilar Observatory · Akimasa Nakamura 19.05: Zdeněk Moravec · Nanyo sivile astronomiske observatorium · Lenka Šarounová · Brian A. Skiff · Asiago astrofysiske observatorium 18.05: Yoshio Kushida · Yoshikane Mizuno · Yoshiaki Oshima · Tomimaru Okuni · Nobuhiro Kawasato · Lowellobservatoriets Near-Earth-Object Search 16.05: Osservatorio Astronomico della Montagna Pistoiese · OCA-DLR Asteroid Survey · Miloš Tichý · Maura Tombelli


Kategorier og lenker
Commons Commons: Astronomi – bilder, video eller lyd
Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler