Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Sirius slik den fremstår på nattehimmelen

Sirius (bayerbetegnelse alfa Canis majorisα CMa) er den lyseste stjernen på nattehimmelen. Den har en tilsynelatende størrelsesklasse på -1,47 og lyser med det nesten dobbelt så sterkt på nattehimmelen som den neste stjernen, Canopus. Navnet «Sirius» er avledet fra det gammelgreske Σείριος, latinisert til Seirios («glødende» eller «tenneren»). Det våre øyne oppfatter som en enkelt stjerne, er faktisk et dobbeltstjernesystem som består av en hvit hovedseriestjerne av spektraltype A1V, kalt Sirius A, og en svak hvit dverg av spektraltype DA2, kalt Sirius B. Avstanden mellom disse to varierer mellom 8,1 og 31,5 AE.

Sirius fremstår som lyssterk både på grunn av sin egen luminositet og nærheten til jorden. Avstanden til Sirius er 2,6 parsec (8,6 lysår), fastslått av Hipparcos-satellitten, og den er en av jordens nærmeste naboer. For observatører på den nordlige halvkulen ligger den mellom 30 og 73 graders bredde (inkludert nesten hele Europa og Nord-Amerika), og er den nærmeste stjernen (etter solen) som kan observeres med det blotte øye. Sirius beveger seg gradvis nærmere solsystemet, og i løpet av de neste 60 000 årene vil lysstyrken gradvis øke. Etter den tid vil avstanden begynne å øke, men stjernen vil fortsette å være den lyseste stjernen sett fra jorden i den neste 210 000 årene.

Observasjon
Parisobservatoriet

Parisobservatoriet ble grunnlagt i 1666 av Ludvig XIV av Frankrike og har siden den gang vært blant de mest renommerte forskningsinstitutter innen astronomien. Den banebrytende arkitekturen for hovedbygningen var utviklet av Claude Perrault, og bygget stod ferdig i 1671. Pariserobservatoriet er det største forskningsinstitutt i Frankrike og et av verdens mest betydningsfulle av sitt slag. Det er inndelt i fem avdelinger som igjen har sine underavdelinger, og sorterer inn under det franske undervisnings- og forskningsministerium. Under direktør Henri-Alexandre Deslandres fusjonerte det i 1926 med observatoriet i Meudon.

Utvalgt bilde
Stjerneskudd satt sammen av 14 bilder (2 minutters eksponeringstid).
Stjerneskudd satt sammen av 14 bilder (2 minutters eksponeringstid).

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (7): Buran · Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Joseph Louis Lagrange

Joseph Louis Lagrange blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet. Han var direktør ved institutt for matematikk ved Berlin vitenskapsakademi (17661787). Han utgav flere avhandlinger om himmelmekanikk, og hovedverket hans er Mêcanique analytique (1788). Her finner man de såkalte lagrangeske bevegelseslikninger for mekaniske systemer. Han flyttet til Paris i 1793 og ble formann for komiteen som utarbeidet det metriske målesystemet.

I solsystemet vårt
Titan i 2005 Foto: Cassini

Titan er planeten Saturns største måne. Den er den eneste naturlige satellitten kjent å ha en atmosfære, og den er det eneste objektet utenom jorden hvor stabile legemer av væsker har blitt funnet på overflaten. Titan er den sjette ellipsoidiske månen fra Saturn. Titan, som ofte beskrives som en planetlignende måne, har en diameter som er omtrent 50 % større enn jordens måne og er omtrent 80 % mer massiv. Etter diameter er den nest størst i solsystemet, etter jupitermånen Ganymedes, og i volum er den større enn den minste planeten, Merkur, selv om den bare er halvparten så massiv. Titan var den første kjente månen til Saturn da den ble oppdaget av den nederlandske astronomen Christiaan Huygens i 1655. Totalt var den den femte månen til en planet utenom jorden som ble oppdaget.

Nåværende månefase
Moon-waning-022.svg


Fjerde kvartal

22 % av månens overflate er synlig
19. september 2014 04:37
Hendelser i historien
fredag
19.
september
Nyeste artikler

07.09: 2014 RC 26.08: United States Naval Observatory · Astronomisk natt · Måneoppgang · Middagshøyde · Blotte øye 25.08: Californiatåken 24.08: SN 1987A · Theta1 Orionis C · Trapeshopen · Barnards Loop · Orionkomplekset 23.08: NGC 7822 · Eta Carinaetåken · Strömgrens kule 21.08: Omegatåken 19.08: Otto Neugebauer · Joseph Epping · Franz Xaver Kugler 17.08: Bart Bok


Kategorier og lenker
Commons Commons: Astronomi – bilder, video eller lyd
Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler