Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel

Laika var en sovjetisk romhund (ca. 1954–3. november 1957) som ble det første levende pattedyr i bane rundt Jorden, og også det første dødsoffer i bane. Lite kunnskap om romfarts virkning på levende organismer var tilgjengelig da Laikas ferd ble påbegynt. Enkelte vitenskapsmenn trodde ikke at mennesker ville være i stand til å overleve oppskytningen eller forholdene i verdensrommet, så teknikere så det nødvendig å benytte dyr forut for bemannede ferder. USA brukte sjimpanser og rhesusaper, mens det sovjetiske romprogrammet valgte å bruke hunder. Laika, en herreløs hund ble trent opp sammen med to andre hunder. Hun ble senere valgt som testhund til den sovjetiske romkapselen Sputnik 2, som ble skutt opp i rommet den 3. november 1957.

Laika døde et par dager etter oppskytningen, tilsynelatende grunnet syntose (en hundesykdom) og overoppheting, antakelig forårsaket av en funksjonsfeil i varmeanlegget. Den virkelige årsaken og tidspunktet for hennes død ble ikke offentliggjort før i 2002; i stedet rapporterte mange at hun levde i flere dager.

Observasjon
Denne doriske portikoen er hovedinngangen til Cambridge Observatory-bygningen

Cambridge Observatory er et astronomisk observatorium ved University of Cambridge, øst i England. Observatoriet ble etablert i 1823 og er nå en del av instituttet for astronomi. Den gamle observatoriumbygningen inneholder biblioteket til instituttet for astronomi som har en stor samling av moderne og historiske astronomiske bøker.

Utvalgt bilde
Voyager
Voyager-romsonde i rommet.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (6): Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Edmond Halley.

Edmond Halley var en engelsk astronom, matematiker og geofysiker. Som sønn av en velstående såpekoker i Haggerston fikk Edmond gå på de beste skoler; etter St. Paul’s School ble han student ved Queen’s College i Oxford. Allerede tidlig i studietida begynte han å publisere artikler om solsystemet og solflekker. Etter fullført utdanning tok han ut på en reise til den sørlige halvkula for å studere den sørlige stjernehimmelen, med St. Helena som base. I 1679 utga han så sin Catalogus Stellarum Australium med 341 sørlige stjerner. Denne store utvidelsen av stjernekartet førte til at han av samtida ble jamført med den store Tycho Brahe. Han fikk en mastergrad ved Oxford og ble medlem av Royal Society.

I solsystemet vårt
Venus.

Venus er den andre planeten fra solen og den tredje minste i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Venus, den romerske gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Den italienske fysikeren Galileo Galilei observerte planeten tidlig på 1600-tallet, og oppdaget at den hadde faser som månen. Dette var blant de første observasjonene som klart motsa Ptolemaios' geosentriske modell som plasserte jorden som midtpunkt i universet, og lot solen og de andre planetene rotere rundt jorden.

Nåværende månefase
Moon-waxing-095.svg


Andre kvartal

95 % av månens overflate er synlig
3. mars 2015 08:13
Hendelser i historien
tirsdag
3.
mars
Nyeste artikler

20.01: WISE J1049-5319 26.12: Arianespace 20.12: Mario Bettini 13.12: Mannen i månen 06.12: NASA TV 29.11: Astrograf · Edmund Weiss 28.11: Abu l-Wafa · Georg Joachim Rheticus 23.11: Spagettifisering 22.11: 2002 AT4 13.11: 2013 EC 09.11: Dagens lengde 04.11: Antonín Mrkos 11.10: Cygnus X-1 23.09: Liste over konjunksjoner (astronomi) · Altasimutmontering · Senitavstand · Posisjonsvinkel · Ekliptisk pol


Kategorier og lenker
Commons Commons: Astronomi – bilder, video eller lyd
Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler