Portal:Astronomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Projekt astronomi.gif
Krabbetåken

Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling.

Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.

Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.

Utvalgt artikkel
Jupiter og de fire største månene (montasje)

Jupiters måner består av 67 bekreftede måner og er det største følget av måner med «rimelig sikre» baner av alle planetene i solsystemet. De mest massive av dem, de fire galileiske måner, ble oppdaget i 1610 av Galileo Galilei og ble de første legemene funnet å gå i bane rundt et legeme som ikke var jorden eller solen. Fra slutten av det 19. århundre har dusinvis av mindre jovianske måner blitt oppdaget og fått navn etter elskerinner, erobringer eller døtre av den romerske guden Jupiter, eller hans greske tilsvaring, Zevs. De galileiske månene er de klart største objektene i bane rundt Jupiter, og de resterende 60 månene og ringene utgjør tilsammen bare 0,003 prosent av den totale massen i bane rundt planeten.

Åtte av Jupiters måner er regulære satellitter med prograd og nær sirkulære baner som ikke er stort inklinerte i forhold til Jupiters ekvatorplan. De galileiske månene er sfæriske i form og ville ha blitt ansett som dvergplaneter eller planeter dersom de hadde gått i bane direkte rundt solen. De andre fire regulære satellittene er mye smalere og nærmere Jupiter; disse er kilder til støvet som utgjør Jupiters ringer.

Jupiters øvrige 59 måner er irregulære satellitter hvis prograde og retrograde bevegelse er mye lengre fra Jupiter og har høye inklinasjoner og baneeksentrisiteter. Disse månene ble sannsynligvis fanget inn av Jupiter fra solbaner. Der er 17 nylig oppdagete irregulære satellitter som enda ikke har blitt navngitt.

Observasjon
Keck-observatoriet

Keck-observatoriet er et astronomisk observatorium på 4 145 meters høyde på Mauna Kea, Hawaii. Observatoriet er et av få jordbaserte teleskop som jakter på eksoplaneter. Keck-teleskopet består egentlig av to teleskop, som hver og ett har en diameter på ti meter. Deres fremste styrke er at de kan samhandle og sammen prestere det som tilsvarer et teleskop omtrent på størrelsen av en fotballbane. Den teknikken som gjør sammenslåingen mulig kalles interferometri, og det er takket være den som forskerne har oppdaget steinplaneten rundt Gliese 876.

Utvalgt bilde
Romvandring
Romfarer Linda M. Godwin på romvandring under romferdsoppdraget STS-108.

Visste du at...
Gode artikler og lister
Utmerket artikkel Utmerkede artikler (22): Asteroidebeltet · Astronomi · Callisto · Europa · Galakse · Ganymedes · 243 Ida · Io · Jupiter · Komet · Mars · Merkur · Neptun · Planet · Saturn · Saturns måner  · Solen · Solsystemet · Stjerne · Titan · Uranus · Venus
Anbefalt artikkel Anbefalte artikler (7): Buran · Galileiske måner · Galileo Galilei · Johann Adam Schall von Bell · Laika · Romkappløpet · Venus' atmosfære
Gode lister og portaler Gode lister og portaler (3): Jupiters måner · Sfæriske objekter i solsystemet · Portal:Astronomi
Astronomer
Portrett av Nikolaus Kopernikus.

Nikolaus Kopernikus var den første astronomen som i sitt banebrytende mesterverk De revolutionibus orbium coelestium (utgitt 1543) utformet en moderne formulering av den heliosentriske teorien. Kopernikus var en av renessansens store polyhistorer. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, tolk, kleriker, guvernør, administrator og soldat; skjønt det er utvilsomt som astronom han er blitt mest kjent. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Den skulle vise seg å legge grunnlaget for den moderne astronomi, og årstallet 1543 blir av historikere gjerne sett på som året den moderne vitenskapen ble grunnlagt, av noen kalt «Den kopernikanske vending».

I solsystemet vårt
Animert bilde av pluto

Pluto (formell betegnelse 134340 Pluto, symbol:Det astronomiske symbolet for Pluto) er en dvergplanet i vårt solsystem. Den er den nest mest massive dvergplaneten – etter Eris – og det tiende mest massive legemet observert å gå i bane direkte rundt solen. Pluto ble opprinnelig klassifisert som den niende planeten fra solen, men ble i august 2006 nedklassifisert til en dvergplanet og plutoide på grunn av oppdagelsen av at den bare er et av flere store legemer innenfor Kuiperbeltet.

Nåværende månefase
Moon-waxing-015.svg


Første kvartal

15 % av månens overflate er synlig
29. august 2014 19:54
Hendelser i historien
fredag
29.
august
Nyeste artikler

26.08: United States Naval Observatory · Astronomisk natt · Måneoppgang · Middagshøyde 25.08: Californiatåken 24.08: SN 1987A · Theta1 Orionis C · Trapeshopen · Barnards Loop · Orionkomplekset 23.08: NGC 7822 · Eta Carinaetåken · Strömgrens kule 21.08: Omegatåken 19.08: Otto Neugebauer · Joseph Epping · Franz Xaver Kugler 17.08: Bart Bok · IC 2944 16.08: Margaret Lindsay Huggins


Kategorier og lenker
Commons Commons: Astronomi – bilder, video eller lyd
Wikinews Wikinews: Portal:Space – relatert engelskspråklig nyhetssak


Kategoritrær


Flere portaler