Melkeveien
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- «Melkeveien» har flere betydninger.
Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 200 og 400 milliarder stjerner. Den store diskrepansen i estimatene skyldes usikkerhet i fastslåelse av antallet stjerner med svært liten masse. Solen befinner seg 26 000 ± 1400 lysår fra sentrum, ute i en av spiralarmene kalt Orion-armen. Vi har én spiralarm utenfor oss og minst tre innenfor. Galaksens diameter anslås til 100 000 (9.5×1017 km) lysår.
En stavspiralgalakse er en spiralgalakse med en stav- eller stanglignende stjerneformasjon i sentrum av galaksen. Generelt vil staven påvirke både stjernene og den interstellare gassen i spiralgalaksen, samt ha betydning for spiralarmenes struktur. Edwin Hubble klassifiserte denne typen spiralgalakser som "SB" ("Spiral", "Barred" (stav/stang) i sin Hubble Sekvens.Denne sekvensen arrangerer videre tre underkategorier avhengig av hvor åpne spiralens armer fremstår. Sba typen er således typebetegnelsen på en spiralgalakse med armer som ligger tett opp mot sentrum, mens SBc derav er en spiralgalakse med løsere bundet armer. Melkeveien tilhører SBc klassen.
Midt på staven i Melkeveisystemet er det et område med spesielt høy stjernetetthet. Dette kulelignende sentrum har en diameter på 30 000 lysår. Spiralarmene danner skiven. Denne har radius 40 000–50 000 lysår, men er bare 3000 lysår tykk. Man regner med at Melkeveien sett utenfra likner mye på Andromedagalaksen. Rundt hele Melkeveisystemet finnes en kuleformet halo som er ca. 400 000 lysår i diameter. Her finnes ca. 90 % av Melkeveiens masse, såkalt mørk materie. Det er mye diskutert hva denne mørke materien består i, men relativt lite av det er i form av gass og partikler.
De fleste stjernefødsler skjer i skiven, fra 12 000 lysår fra kjernen og ut til Solens bane. Stjernene i den kuleformede kjernen er generelt mye eldre enn stjernene i skiven. Helt inne i sentrum av Melkeveisystemet har man funnet et sort hull med flere millioner solmasser (nøyaktige tall finnes ikke). Sentrumet er en kraftig radiokilde, noe som trolig skyldes det sorte hullet.
Det som i dagligtalen kalles Melkeveien, er en annen spiralarm enn den vi selv bor i. På grunn av avstanden ser den ut som et tåkete bånd, men i teleskop ser man at den består av flere millioner stjerner. Det er planen at romsonden Gaia skal sendes opp av ESA i 2011 for å kartlegge Melkeveien
Sett i forhold til andre galakser, er Melkeveien middels stor. De Magellanske skyer er to små galakser som regnes som ledsagere til Melkeveisystemet.
[rediger]
Navnet er svært gammelt, og kommer opprinnelig fra det greske navnet «Galaxias kyklos» - «Sirkelen av melk»: I følge gresk mytologi ble Herakles som spedbarn plassert ved Heras bryst uten hennes vitende. Da gudinnen oppdaget dette fjernet hun straks den diende ungen, og hennes brystmelk sprutet ut over himmelen. Romerne endret dette til «Via Lactea» - melkeveien.
[rediger] Melkeveisystemet
- Type: SBbc (Stavspiralgalakse)
- Synlig masse: 200 milliarder solmasser
- Diameter: 100000 lysår
- Absolutt størrelsesklasse: -21
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
