Lengden til oppstigende knute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lengden til oppstigende knute.

Lengden til oppstigende knute (☊ eller Ω, også forkortet knutelengden) er et av baneelementene brukt for å beskrive banen til et objekt i rommet, for eksempel en satellitt eller månen i bane rundt jorden. Lengden til den oppstigende knuten er vinkelen mellom knutelinjen og retningen til et veldefinert referansepunkt – for objekter i vårt eget solsystem som har baner nær ekliptikkens plan, bruker man typisk punktet for vårjevndøgn i stjernebildet Væren. Vinkelen måles fra referanseretningen og mot retningen til den oppstigende knute.

Vanlige baner[rediger | rediger kilde]

Lengden til oppstigende knute Ω beregnes slik:

Hvis n_y > 0 brukes formelen  \Omega = \arccos { {n_x} \over { \mathbf{\left |n \right |}}}
Hvis n_y < 0 brukes formelen  \Omega = 2 \pi - \arccos { {n_x} \over { \mathbf{\left |n \right |}}}

hvor  n_x \, og  n_y \, er henholdsvis x- og y-komponentene i vektoren mot den oppstigende knute.

astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.