Komet
En komet er et astronomisk objekt som hovedsakelig består av is. I solsystemet har kometer vanligvis veldig elliptiske omløpsbaner rundt sola. Langt ute i solsystemet inneholder en komet av stein- og metallpartikler som er innefrosset i is. Det er derfor kometer blir også kalt for «skitne snøballer» eller «frosne jordklumper». Når kometen nærmer seg solen, blir det dannet et gasskappe som solstrålingen får til å lyse. Når kometen når det innerste av sin bane, blir den synlig, da solen smelter av isen og får kometen til å kaste av en sky av is og damp (en komethale) i retning ut fra Sola. Komethalen kan være flere millioner kilometer lang.
I motsetning til de fleste andre himmellegemer har man visst om kometer siden oldtiden. Det er blitt funnet kinesiske tegninger av Halleys komet fra år 240 f.Kr.
Kometer blir ofte sammenlignet med asteroider. Vitenskapmenn mener at noen asteroider er utbrente kometer, hvor solen har fått all isen til å fordampe slik at den ikke lenger kaster en hale.
Innhold |
Opprinnelse [rediger]
Kometer er trodd å ha to ulike punkt til sin opprinnelse i Solsystemet. Det ene er i Kuiper-beltet, ca 50 AU fra Solen. Det andre er Oort-skyen, en sfære med kometlignende himmellegemer ca 50 000 AU fra Solen. Kometer som ikke varer så lenge, med baner på 200 år eller mindre, tros komme fra Kuiper-beltet, mens kometer med en lang bane, som Hale-Bopp, som tar tusenvis av år, regner en med kommer lenger utenfra.
Halleys komets bane er slik at en tror den opprinnelig har vært en komet med en lang bane, men som har blitt fanget av gravitasjonen fra gassplaneten i Solsystemet og sendt innover til det indre Solsystem. Halley er i en gruppe med kometer som en kaller for «Halley-familie kometer».[1]
Fysiske egenskaper [rediger]
Kjernen [rediger]
Kjernen i en komet varierer i størrelse mellom ca. 100 m og flere titalls kilometer. Den består av bergarter, støv, vannis og ulike frosne gasser som karbonmonoksid, karbondioksid, metan og ammoniakk.[2] De beskrives ofta som «skitne snøballer», men i den senere tid har observasjoner avslørt tørre overflater dekket av stein og støv, noe som betyr at isen er gjemt under overflaten. Kometer inneholder også et antall organiske forbindelser – i tillegg til de nevnte finnes for eksemel metanol, hydrogencyanid, formaldehyd, etanol og etan i tilllegg til mer komplekse molekyler som lengre hydrokarbon og aminosyrer.[3][4][5] Kometkjerner har i allmenhet en svært uregelmessig form siden de mangler tilstrekkelig masse, og dermed gravitasjon, til å oppnå hydrostatisk likevekt – bli kuleformet.
Bemerkelsesverdig nok er kometkjerner blant de mørkeste objektene man kjenner til i solsystemet. Romsonden Giotto oppdaget at kjernen i Halleys komet reflekterer bare 4 % av det innkommende lyset[6] og Deep Space 1 målte en enda lavere refleksjon på 19P/Borelly med bare 2,4–3 %.[6] Dette kan sammenlignes med asfalt som reflekterer ca. 7 % av innkommende lys. Forklaringen antas å være at kjernens overflate i stor del er dekket av komplekse organiske grunnstoff. Strålingen fra solen fordamper de mer flyktige gassene og etterlater de lange hydrokarbonene som ofte er svært mørke. Denne mørke overflaten fører også til at fordampingen av gassen akselererer.
Omløpsbanens egenskaper [rediger]
De fleste kometene har strukne elliptiske omløpsbaner som tar dem nær solen på deler av ferden. Kometer klassifiseres ofte etter siderisk omløpstid der den lengre omløpstiden innebærer en mer strukket ellipse.
- Kortperiodiske kometer er definert generelt sett av en omløpstid på mindre enn 200 år. Omløpsbanene ligger ofte i samme plan og med samme retning som planetene. De typiske omløpsbanene tar dem ut blant de ytterste planetene (Jupiter og utover ved aphelium). For eksempel ligger Halleys komets aphelium like utenfor Neptuns omløpsbane. Et annet eksempel er Enckes komet som har en omløpsbane som aldri når utenfor Jupiter. Kortperiodiske kometer deles ofte inn i Jupiter-familien (omløpstid på mindre enn 20 år) og Halley-familien (mellom 20 og 200 år).
- Langperiodiske kometer har kraftig eksentriske baner og omløpstider på mellom 200 og tusenvis eller millioner av år, men fremdeles per definisjon bundne til solens gravitasjon. Omløpsbanene tar dem langt utenfor de ytre plantene ved aphelium og banene trenger ikke ligge i samme plan som planetene.
- Ikkeperiodiske kometer ligner langperiodiske kometer, men har parabolske eller hyperbolske baner som fører dem ut av solsystemet for alltid etter å ha passert solen én gang.
- Noen ganger brukes uttrykket periodiske koeter om alle kometer som har en omløpsbane rundt solen – det vil si både kortperiodiske og langperiodiske,[7] mens andre bruker uttrykket utelukkende for kortperiodiske kometer.[8]
- De nylig oppdagete asteroidebeltekometen utgjør en egen kategori som har omløpsbaner i mer sirkulære baner inne i asteroidebeltet.[9][10]
Se også [rediger]
Referanser [rediger]
- ^ (2001). FROM KUIPER BELT OBJECT TO COMETARY NUCLEUS: THE MISSING ULTRARED MATTER. Besøkt 26. juni 2007.
- ^ World Book @ NASA
- ^ "1997 Apparition of Comet Hale-Bopp: What We Can Learn from Bright Comets", Karen Meech, Planetary Science Research Discoveries, 14. februar 1997
- ^ Test boosts notion that comets brought life, CNN, 6. april 2001
- ^ "Stardust Findings Suggest Comets More Complex Than Thought", NASA, 14. desember 2006
- ^ a b (29. november 2001). Comet Borrelly Puzzle: Darkest Object in the Solar System (engelsk). Space.com. Arkivert fra originalen 22. januar 2009. Besøkt 18. juli 2012.
- ^ Comet, Encyclopedia Britannica
- ^ Small Bodies: Profile, NASA
- ^ IAU bulletin IB74
- ^ "New comet class in Earth's backyard", Astronomy, 3. april 2006
Eksterne lenker [rediger]
- cometography.com
- seds.org
- JPL Orbit Simulation
- Donald Yeomans, "Great Comets in History"
- Vega 2 Images of Comet Halley
- Bilder av ulike kometer
|
||||||||
