Planetsystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kunstners oppfatning av et planetsystem.

Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.[1][2] Solen, sammen med dens planetsystem som inkluderer jorden, er kjent som solsystemet.[3][4]

I de senere årene har man i jordens nærhet oppdaget et hundretall stjerner som utfører bevegelser som enklest kan forklares med at stjernen har en eller flere større planeter i sin nærhet. Frem til den 9. februar 2010 har 429 planeter utenfor solsystemet, såkalte eksoplaneter, blitt identifisert.

Det antas at de aller fleste stjernene i Melkeveien og i øvrige galakser omgis av planeter. Imidlertid har man hittil antatt at det er vanskeligere for jordlike planeter å dannes i stjernesystem som består av mer enn én stjerne. Man tror også at eventuelle planeter i slike system trolig har så uregelmessige baner at klimaet blir for ustabilt for avanserte livsformer.

Opprinnelse og utvikling[rediger | rediger kilde]

En kunstners oppfatning av en protoplanetarisk skive.

Planetsystemer er generelt antatt å dannes som en del av den samme prosessen som resulterer i stjernedannelser. Noen tidlige teorier involverte en annen stjerne som passerte nær Solen og trakk materiale ut fra den, for så å koalesere og danne planeter. Imidlertid er sannsynligheten for en slik nær kollisjon nå kjent å være alt for lav til å gjøre dette til en levedyktig modell. Aksepterte teorier i dag hevder at en protoplanetarisk skive dannes av gravitasjonell kollaps av en molekylsky, og deretter utvikler seg til et planetsystem ved hjelp av kollisjoner og gravitasjon.[5]

Enkelte planetsystemer kan imidlertid dannes på andre måter. Planeter som går i bane rundt pulsarerstjerner som avgir periodiske skurer med elektromagnetisk stråling – har blitt oppdaget av de små variasjonene de forårsaker i disse skurene. Pulsarer dannes i voldsomme supernova-eksplosjoner, og et normalt solsystem kunne umulig ha overlevd en slik eksplosjon – planetene ville enten fordampe, bli skjøvet ut av sine baner på grunn av massene med gass fra eksplosjonen, eller tap av det meste av massen i den sentrale stjernen vil føre til at den mister sin gravitasjonelle påvirkning på planetene. En teori er at eksisterende stjernefølgesvenn var nesten fullstendig fordampet på grunn av supernova-eksplosjonen, og etterlot seg legemer i planetstørrelser. Alternativt kan planeter på en eller annen måte dannes i akkresjonsskiven som omgir pulsarer.[6]

Solsystemet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Solsystemet

Vårt solsystem kalles i daglig tale for solsystemet, og består av de jordlike planetene Merkur, Venus, jorden og Mars samt gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, sammen med utallige andre mindre objekter; først og fremst i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, i Kuiper-beltet utenfor Neptun og i Oorts sky ved grensen mot det interstellare rommet. Pluto, det første oppdagede objektet i Kuiper-beltet, har tidligere også blitt regnet som en planet, men etter oppdagelsen av flere Kuiper-legemer i omtrent samme størrelse, ble det i 2006 bestemt at Pluto skulle klassifiseres som en dvergplanet.

Liste over planetsystemer[rediger | rediger kilde]

En kunstners oppfattelse av et fjernt planetsystem.
Vårt solsystem sammenlignet med planetsystemet 55 Cancri.
Planetsystem Merknad
Solsystemet Solen og dens planetsystem, det første av slike system oppdaget
PSR B1257+12 det første ekstrasolare planetsystemet oppdaget, det første pulsarplanet-systemet oppdaget, det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget
Upsilon Andromedae det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget rundt en stjerne i hovedserien, funnet å være så i april 1999
PSR B1620-26 det første planetsystemet med flere stjerner oppdaget
55 Cancri det største ekstrasolare planetsystemet oppdaget (5 kjente planeter per 6. november 2007, sammen med en fjern stjernefølgesvenn[7]
Gliese 876 det første systemet rundt en rød dvergstjerne og det første oppdaget å være i en baneresonans
HD 69830 funnet å ha planeter med tre Neptun-masser og et asteroidebelte, alt innenfor 1 AU[8][9]
2M1207 det første avbildede systemet og det første brun dverg-systemet med en planet oppdaget[10]
Gliese 581 det første ekstrasolare systemet oppdaget med superjord-planet lokalisert innenfor beboelig sone (Gliese 581 d)[11]
Mu Arae Systemets innerste planet var den første «hot Neptun» som ble oppdaget
HD 188753 Det første trippelstjerne-systemet oppdaget
HD 37124
HD 12661
HD 73526
47 Ursae Majoris
Epsilon Eridani
14 Herculis
UX Tau A
HD 10180 system med fem bekreftede og to foreløpig ubekreftede planeter, til nå det største kjente ekstra solare systemet[12]
Kepler-9 det første paret med ekstra solare planeter funnet å være i en gjennomsnittlig bevegelseresonans

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ p. 394, The Universal Book of Astronomy, from the Andromeda Galaxy to the Zone of Avoidance, David J. Dsrling, Hoboken, New Jersey: Wiley, 2004. ISBN 0471265691.
  2. ^ p. 314, Collins Dictionary of Astronomy, Valerie Illingworth, London: Collins, 2000. ISBN 0-00-710297-6.
  3. ^ p. 382, Collins Dictionary of Astronomy.
  4. ^ p. 420, A Dictionary of Astronomy, Ian Ridpath, Oxford, New York: Oxford University Press, 2003. ISBN 0-19-860513-7.
  5. ^ planetary systems, formation of, David Darling, entry in The Internet Encyclopedia of Science, accessed on line September 23, 2007.
  6. ^ Planet formation scenarios, Philipp Podsiadlowski, pp. 149–165, in Planets around pulsars; Proceedings of the Conference, California Inst. of Technology, Pasadena, Apr. 30-May 1, 1992, edited by J. A. Phillips, J. E. Thorsest, and S. R. Kulkarni, ASP Conference Series, 36, 1993.
  7. ^ Wired News (13. juni 2002). «Found: Solar System Like Our Own». 
  8. ^ Whitney Clavin (20. april 2005). «NASA's Spitzer Telescope Sees Signs of Alien Asteroid Belt». 
  9. ^ Christophe Lovis; Michel Mayor (18. mai 2006). «Trio of Neptunes and their Belt». 
  10. ^ Robert Roy Britt (10. september 2004). «Likely First Photo of Planet Beyond the Solar System». 
  11. ^ «Lightest exoplanet yet discovered». eso.org. 21. april 2009. Besøkt 27. april 2009. 
  12. ^ «Star: HD10180» (engelsk). Besøkt 3. september 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]