Saturns ringer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saturn formørker Solen, fotografert av romsonden Cassini-Huygens.

Saturns ringer er allment kjente, det største ringsystemet i Solsystemet. De er 250 000 km, men bare 1 km tykk.[1]

De er sannsynligvis rester etter en eller flere måner som har gått i oppløsning. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning. Partiklene ser ut til å være for det meste vann-is, og innimellom er det antagelig noen isdekte steiner.[1]

De viktigste ringene er her navngitt.

Ringene består egentlig av minst syv ringer – Ring D, C, B, A, F, G og E. Kun A, B og C kan observeres fra Jorden.[1]

Delinger[rediger | rediger kilde]

Delinger er mellomrom mellom eller i ringene. De er trolig laget av måners baner som trekker steinene til seg på grunn av tyngdekrafta.

Cassinis deling ligger mellom Ring B og A og er 4 800 km bred.[1] Den er oppkalt etter Giovanni Cassini som oppdaget den i 1675. Saturns måne Mimas er (trolig) grunnen til Cassini-delinga.

Enckes deling ligger i A-ringen, og er langt svakere en Casini-delinga. Navnet ansees ofte som misvisende, ettersom Encke sannsynligvis aldri observerte delinga.[1]

Liste[rediger | rediger kilde]

Dette er en liste over Saturn ringer og delinger.

Navn Avstand fra Saturns
senter (km)
Bredde (km) Oppkalt etter
D-ringen 67 000 - 74 500 7 500
C-ringen 74 500 - 92 000 17 500
Columbos deling 77 800 100
Maxwells deling 87 500 270 James Clerk Maxwell
C-ringen 92 000 - 117 500 25 500
Cassinis deling 117 500 - 122 200 4 700 Giovanni Cassini
Huygens' deling 117 680 285-440 Christiaan Huygens
A-ringen 122 200 - 136 800 14 600
Enckes deling 133 570 325 Johann Encke
Keelers deling 136 530 35 James Keeler
S/2004 1R Ukjent 190 (?)
F-ringen 140 210 30-500
G-ringen 165 800 - 173 800 8 000
E-ringen 180 000 - 480 000 300 000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Saturn». De Ni Planetene. Besøkt 21. august 2011.