Månens atmosfære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Månens atmosfære er så tynn at månen i de fleste tilfeller betrakts som atmosfæreløs. Atmosfæren har en så lav tetthet at de forskjellige molekylene praktisk talt ikke reagerer med hverandre, men i stedet beveger seg i små hoper over månens overflate. Derfor gir det mer mening å sammenligne månens atmosfære med jordens eksosfære, hvor molekylene kan oppnå tilstrekkelig hastighet til å unnslippe jordens gravitasjon. Månens atmosfære har et trykk på 3×10-10 Pa mot jordens 1 013,25 Pa.

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Månens atmosfære har blitt analysert med spektroskopi hvor man fant natrium og kalium og Lunar Prospectors alfapartikkel-spektrometer fant isotopene radon-222 og polonium-210.[1] Detektoren ble også oppstilt av Apollo-astronautene, og de fanget opp helium-4, argon-40, oksygen, metan, nitrogengass (N2), karbonmonoksid og karbondioksid.[2]

Det er mest argon og helium i månens atmosfære, men henholdsvis 40 000 og 2 000–40 000 molekyler per cm³.

Atmosfærens dannelse[rediger | rediger kilde]

Spesielt radon-222 og polonium-210 kommer fra radioaktivt henfall av uran-238 i månens skorpe og mantel. Bombardement av mikrometeoroider, solvinden og sollys bidrar også til atmosfæren ved å rive løs atomer fra månens overflate. Siden månen har en unnslipningshastighet på 1,62 km/s «forfamper» atmosfæren hele tiden, dessuten blir atmosfæren også «blåst bort» av solvinden. Defor vil månens atmosfære raskt forsvinne uten konstant gjendannelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Recent outgassing from the lunar surface: The Lunar Prospector Alpha Particle Spectrometer
  2. ^ Lawson, S.; Feldman, W.; Lawrence, D.; Moore, K.; Elphic, R.; Belian, R. (2005). «Recent outgassing from the lunar surface: the Lunar Prospector alpha particle spectrometer». J. Geophys. Res., 110, s. 1029. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stern, S.A. (1999). «The Lunar atmosphere: History, status, current problems, and context (Måneatmosfæren: Historie, status og sammenhæng)». Rev. Geophys., 37, s. 453–491. doi:10.1029/1999RG900005. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]