Elementærpartikkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Dekker bare fermionene, ikke bosonene.
Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk
Atom

Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke er kjent for ha en delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen. De har ingen romlig utstrekning, størrelse, diameter eller radius, og dermed heller ingen inn- eller utside. Selv om man hadde et mikroskop med bokstavelig talt uendelig høy oppløsnining, ville man aldri vært i stand til å oppnå visuell kontakt med en elementærpartikkel.

For eksempel er et atom bygget opp av elektroner, protoner, og nøytroner. Før ble protoner og nøytroner ansett for å være elementærpartikler. Men i etterkant av Murray Gell-Manns kvarkteori (1963) er det fastslått at hadronene, som protonene og nøytronene tilhører, ikke er elementære, men er bygget opp av kvarker.

I standardmodellen deles elementærpartiklene inn i fire grupper: kvarker, leptoner, gauge-bosoner og Higgs-bosoner. Det er partiklenes egenskaper som ligger til grunn for denne inndelingen.

Egenskaper for elementærpartiklene[rediger | rediger kilde]

Denne tabellen har data hentet fra The Particle Data Group (Quarks (54.8 KiB) (PDF)).

Venstrehendte fermioner i standardmodellen
Generasjon 1
Fermion
(venstrehendt)
Symbol Elektrisk
ladning
Svakt
isospinn
Hyperladning Farge-
ladning
 *
Masse **
Elektron e^-\, -1\, -1/2\, -1/2\, \bold{1}\, 511 keV
Positron e^+\, +1\, 0\, +1\, \bold{1}\, 511 keV
Elektron-nøytrino \nu_e\, 0\, +1/2\, -1/2\, \bold{1}\, < 2 eV
Oppkvark u\, +2/3\, +1/2\, +1/6\, \bold{3}\, ~ 3 MeV ***
Anti-oppkvark \bar{u}\, -2/3\, 0\, -2/3\, \bold{\bar{3}}\, ~ 3 MeV ***
Nedkvark d\, -1/3\, -1/2\, +1/6\, \bold{3}\, ~ 6 MeV ***
Anti-nedkvark \bar{d}\, +1/3\, 0\, +1/3\, \bold{\bar{3}}\, ~ 6 MeV ***
 
Generasjon 2
Fermion
(venstrehendt)
Symbol Elektrisk
ladning
Svakt
isospinn
Hyperladning Farge-
ladning
 *
Masse **
Myon \mu^-\, -1\, -1/2\, -1/2\, \bold{1}\, 106 MeV
Antimyon \mu^+\, +1\, 0\, +1\, \bold{1}\, 106 MeV
Myon-nøytrino \nu_\mu\, 0\, +1/2\, -1/2\, \bold{1}\, < 2 eV
Sjarmkvark c\, +2/3\, +1/2\, +1/6\, \bold{3}\, ~ 1.3 GeV
Anti-sjarmkvark \bar{c}\, -2/3\, 0\, -2/3\, \bold{\bar{3}}\, ~ 1.3 GeV
Særkvark s\, -1/3\, -1/2\, +1/6\, \bold{3}\, ~ 100 MeV
Anti-særkvark \bar{s}\, +1/3\, 0\, +1/3\, \bold{\bar{3}}\, ~ 100 MeV
 
Generasjon 3
Fermion
(venstrehendt)
Symbol Elektrisk
ladning
Svakt
isospinn
Hyperladning Farge-
ladning
 *
Masse **
Tau-lepton \tau^-\, -1\, -1/2\, -1/2\, \bold{1}\, 1.78 GeV
Anti-tau-lepton \tau^+\, +1\, 0\, +1\, \bold{1}\, 1.78 GeV
Tau-nøytrino \nu_\tau\, 0\, +1/2\, -1/2\, \bold{1}\, < 2 eV
Toppkvark t\, +2/3\, +1/2\, +1/6\, \bold{3}\, 171 GeV
Anti-toppkvark \bar{t}\, -2/3\, 0\, -2/3\, \bold{\bar{3}}\, 171 GeV
Bunnkvark b\, -1/3\, -1/2\, +1/6\, \bold{3}\, ~ 4.2 GeV
Anti-bunnkvark \bar{b}\, +1/3\, 0\, +1/3\, \bold{\bar{3}}\, ~ 4.2 GeV
Notes:
  • * Disse er ikke vanlige (abelske) ladninger, som kan adderes, men er grupperepresentasjoner for Abstrakt algebra.
  • ** Masse er antatt å være en kopling mellom partikkelen og Higgsfeltet via et Higgsboson.
  • *** Massen til baryoner og hadroner er eksperimentelt bestemte verdier. Fordi kvarker ikke kan isoleres på grunn av innelukking ved fargkraften, er massen her oppgitt som sk. renormalisert masse ved kvantekromodynamikk (QCD) skala.

Se også[rediger | rediger kilde]