Opposisjon (astronomi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Opposisjon er innen astronomi og astrologi et uttrykk som betyr at et himmellegeme befinner seg på den motsatte siden av himmelen når den betraktes fra et gitt sted (vanligvis fra jorden). I særdeleshet er to planeter i opposisjon til hverandre når deres ekliptiske lengde har en forskjell på 180°.

Det astronomiske symbolet for opposisjon er (Unicode #x260d). Håndskrevet: Opposition.png

En planet (eller en asteroide eller komet) kan sies å være «i opposisjon» når den er i opposisjon til solen sett fra jorden. Når en planet er som dette

  • er den synlig nesten hele natten – den står opp omkring solnedgang, kulminerer rundt midnatt og går ned rundt soloppgang.
  • er den omtrent[1] ved sin nærmeste posisjonen i sin omløpsbane i forhold til jorden, slik at den ser større og klarere ut
  • er halvparten av planeten synlig fra jorden opplyst («full planet»)
  • øker opposisjonseffekten reflektert lys fra legemer med synlige grove flater

Månen, som kretser rundt jorden, står i opposisjon til solen ved fullmåne. Når den er i eksakt opposisjon oppstår en måneformørkelse.

Øvre og nedre konjunksjon[rediger | rediger kilde]

Positional astronomy.png

Sett fra en ytre planet er en indre planet i øvre konjunksjon når den befinner seg på motsatt side av solen. En nedre konjunksjon oppstår når to planeter ligger på linje på samme side av solen, og sett fra den indre planeten er den ytre planeten derfor i opposisjon til solen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]