Dipol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordens magnetfelt, som danner en nær ideel dipol. Her er "N" og "S" (nord og syd) polene anført på geografisk vis, noe som er motsatt av konvensjonene for angivelse av polene i en magnetisk dipol. De vi kaller den magnetiske nordpolen er mao egentlig en magnetisk sydpol.

Innen fysikken er det definert to typer dipoler (gr, av I *di- og polos 'spiss, akse'). En elektrisk dipol fremkommer ved at positiv og negative ladninger adskilles. Vanligvis ved at disse ladningene er like store og adskilt med en liten avstand. En permanent elektrisk dipol kalles en electret.

En magnetisk dipol kan skapes av en sirkulerende elektrisk strøm. Et eksempel er en enkelt ledningstørn der det flyter en konstant strøm. [1] [2]

I kjemien brukes begrepet dipol om et molekyl der atomene trekker forskjellig på elektronene, slik at den ene enden av molekylet blir svakt positivt ladet mens den andre blir svakt negativ. En dipol er altså er produkt av en dipolar kovalent binding, som er en elektronparbinding med elektronforskyvning.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brau, Charles A. (2004). Modern Problems in Classical Electrodynamics. Oxford University Press. ISBN 0-19-514665-4. 
  2. ^ Griffiths, David J. (1999). Introduction to Electrodynamics (3rd ed. utg.). Prentice Hall. ISBN 0-13-805326-X. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]