Acetylen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Etyn (IUPAC nomenklatur), (Trivialnavn: Acetylen) sveisegass, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner. Det er regnet for å være det enkleste av alle alkyner siden det består av to hydrogenatomer og to karbonatomer, den kjemiske formelen skrives C2H2. Etyn er en umettet organisk forbindelse fordi 2 karbonatomer har en trippel kovalent binding til hverandre.

Karbon-karbon trippelbinding mellom karbon atomer består av to sp hybrid orbitaler for sigma binding, slik at alle fire atomer ligger i samme rette linje, med CCH bindingsvinkler på 180°.

Etyn ble oppdaget i 1836 av Edmund Davy som identifiserte gassen som en «new carburet of hydrogen». Det ble gjenoppdaget i 1860 av den franske kjemiker Marcellin Berthelot, som innførte navnet «acetylen».

Etyn fremstilles av kalsiumkarbid og vann:

CaC2 + 2 H2O → C2H2 + Ca(OH)2

Den blir i dag stort sett brukt til sveising og skjæring av stål. Imidlertid brukes den også i karbidlykter (hodelykter) av personer som driver med grottevandring. Tidligere var det vanlig å bruke karbidlykter både til generell belysning, til lys på biler og motorsykler, av gruvearbeidere og under sildefiske om natten. Under krigen 1940–45 var det enkelte bileiere som i mangel av bensin kjørte på etyn.

Etyn er en brennbar, fargeløs og i ren tilstand luktfri gass. Gassen man får kjøpt på flasker i Norge er fremstilt av kalsiumkarbid og på grunn av at det fra karbiden følger med visse forurensinger, har gassen en karakteristisk hvitløkaktig lukt. Blandet med luft blir den svært eksplosiv. Den brenner med en temperatur på opp til 3100 °C, avhengig av hvor mye oksygen som tilføres.

Noen gassprodukter blir tilsatt en sterk lukt (odorering) slik at gasslekkasjer skal oppdages (eks. propan, oksygen). Ved fremstilling av etyn i karbidlykter vil lukten fortone seg som ganske sterk og ubehagelig.

Kilde[rediger | rediger kilde]