Supernova
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En supernova er en stjerne som eksploderer. En større variant kalles hypernova.
En supernova oppstår på slutten av "levetiden" til en stjerne. Det er bare stjerner med en masse på over 8 solmasser som kan vokse til superkjemper, og dermed ender opp som supernovaer. Restmassen til en stjerne (massen til stjernen etter at de ytre lagene av stjernen er kastet av) avgjør om stjernen blir en nøytronstjerne eller et sort hull.
Innhold |
[rediger] Dannelse av en supernova
Hvis temperaturen i sentralområdet til en superkjempe nærmer seg 5 milliarder Kelvin, kan fusjonsprosessene lage jern. Etter dette stopper fusjonsprosessene opp. Jern og nikkel er nemlig de grunnstoffene med minst masse per nukleon. Videre fusjon vil derfor ikke frigjøre energi, men kreve energi. Da får gravitasjonen overtaket over strålingskreftene som opphører, og sentralområdet til superkjempen trekker seg sammen i en implosjon. Dette fører til at sentralområdet bryter sammen, og enorme mengder med potensiell energi blir frigjort, noe som gjør at tyngre grunnstoff enn jern blir dannet.
Allikevel er det en grense for hvor stor tetthet sentralområdet kan få, og når denne grensen er nådd, vil det oppstå en sjokkbølge som til slutt blåser store deler av stjernen ut i verdensrommet. Stjernen er nå en supernova og kan stråle med større effekt enn en hel galakse.
Mange av solsystemets planeter inneholder materiale fra supernovaeksplosjoner. Uten supernovaeksplosjoner ville det altså ikke blitt dannet tyngre grunnstoffer enn jern.
[rediger] Kjente supernovaer
Det er over 400 år siden sist gang en supernova eksploderte i Melkeveien. De mest kjente supernovaene vi kjenner i dag, skjedde i år 1054. Det er disse supernovaeksplosjonene som skapte Krabbetåken. I 1572 observerte Tycho Brahe en supernova, som var synlig i 1,5 år, til og med i dagslys.
- 1006 – Ekstremt lyssterk supernova. Ble observert i Egypt, Irak, Italia, Sveits, Kina, Japan, og muligens Frankrike og Syria.
- 1054 – Opprinnelsen til Krabbetåken. Ble beskrevet av kinesiske astronomer og muligens også amerikanske indianere.
- 1572 – Supernovaen i Cassiopeia som ble observert av Tycho Brahe. Fra Brahes bok De Nova Stella har vi fått ordet "nova"
- 1604 – Supernovaen (også kalt Keplerstjernen) i stjernebildet slangebæreren, ble observert av Johannes Kepler. Dette er den siste observerte supernovaen vi har hatt i Melkeveien.
- 1885 – Supernova i vår nabogalakse, Andromedagalaksen, ble oppdaget av Ernst Hartwig.
- 1987 – Supernova som finnes i de store Magellanske skyer. Ble observert i noen timer etter at lyset hadde nådd jorda. Gjennom denne supernovaen fikk man muligheten til å teste moderne teknologi i forhold til hvordan supernovaer blir til.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
Denne astronomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
