Koreansk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Koreansk 한국어, 조선말 Hangugeo, Chosŏnmal |
|
|---|---|
| Brukt i | |
| Antall brukere | 67 000 000[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Altaisk eller isolert |
| Skriftsystem | Hangul eller blanding av hangul og hanja; det kyrilliske alfabetet brukes av koryo-saram |
| Offisiell status | |
| Offisielt i | |
| Normert av | Nord-Korea: Sahoe Kwahagwŏn Ŏhak Yŏnguso Sør-Korea: Gungnip-gugeowon |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1 | ko |
| ISO 639-2 | kor |
| ISO 639-3 | kor |
| Wikipedia på koreansk Koreansk på Wiktionary Portal: Språk |
|
Koreansk er et språk som snakkes av vel 78 millioner mennesker. Det er offisielt språk i Korea (Nord-Korea og Sør-Korea), men også minoriteter i Kina, Japan og USA snakker språket - se koreaner.
Det koreanske skriftspråket, hangeul (i Sør-Korea) eller chosŏn'gŭl, (i Nord-Korea) er alfabetisk og fonetisk. I Sør-Korea brukes det noen steder også kinesiske skrifttegn, hanja.
Innhold |
[rediger] Slektskap
Koreansk anses av mange å være et medlem i den altaiske språkfamilie, mens andre mener at det bør klassifiseres som et isolert språk.
[rediger] Grammatikk
Koreansk klassifiseres som et SOV-språk, der subjektet innleder en setning, etterfulgt av objektet, og så av verbet.
[rediger] Skriftsystem
Hovedartikkel: Hangul
Koreansk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn, kalt for hanja. Nå skriver man en unik alfabetisk skrift hangul innført av kong Saycong i 1443. I Sør-Korea skrives navn på hangeul, men en blander den med hanja. I Nord-Korea bruker man bare hangul. Ved translittering av koreansk brukes flere ulike system. I Nord-Korea brukes offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til offisiell bruk av en revidert romanisering. I tillegg finnes Yale romaniseringen som i hovedsak benyttes av lingvister.
[rediger] Det koreanske alfabetet
Det koreanske alfabetet består av 14 konsonanter og 10 vokaler:
|
Konsonanter
|
Vokaler
|
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker

