Huygens (romsonde)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Romsonden Huygens er utviklet av den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og har fått navn etter den nederlandske astronomen Christiaan Huygens som levde på 1600-tallet. Sondens landing på Saturns måne Titan er en del av Cassini-Huygens-prosjektet. Romfartøyet Cassini-Huygens ble skutt opp fra jorden 15. oktober 1997. Huygens ble delt fra moderfartøyet Cassini 25. desember 2004, og landet i området Xanadu på Titan 14. januar 2005. Den landet på fast grunn. I utviklingen av sonden var det også tatt høyde for at den kunne lande i en sjø. Sonden sendte data i ca. 90 minutter etter at den hadde landet.

Det første bildet fra Titan laget av data fra Huygens. Bildet er tatt fra ca. 16km høyde over Titans overflate.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Huygens vil gjøre undersøkelser av skyene, atmosfæren og overflaten av Saturns måne Titan. Den er laget for å gå gjennom Titans atomsfære og vil med fallskjerm frakte instrumenter helt ned til Titans overflate. Huygens-systemet består av selve sonden, som vil lande på Titan, og instrumenter (PSE) på romfartøyet. Disse instrumentene inneholder elektronikk for å spore sonden, til å hente data under landingen og til å prosessere data for overføring til moderfartøyet. Denne informasjonen overføres så videre til jorda.

Sonden har vært «sovende» gjennom den 6,7 år lange ferden, med unntak av tester. Disse testene har fulgt forhåndsprogrammerte rutiner, og resultatene er blitt analysert av eksperter.

Før sonden ble separert fra moderfartøyet 25. desember 2004, ble det gjort en siste test. Instrumentene ble så lastet med presis informasjon for landingssystemet (som ble slått på 15 minutter før Huygens gikk inn i Titans atomsfære), så ble sonden løst fra moderfartøyet og gikk i 22 dager uten å bruke noen instrumenter med unntak av en klokke som ville si fra når sonden skulle «våkne».

Hovedmålet var en fallskjermlanding gjennom Titans atmosfære. Batteriene og alle andre ressurser var laget for 153 minutter, noe som tilsvarer en maksimal landingstid på 2,5 time pluss minst tre tilleggsminutter (og mulig en halvtime eller mer) på Titans overflate. Sondens radioforbindelse ble aktivert tidlig under landingen, og moderfartøyet «lyttet» til sonden i de neste tre timene, inkludert landingen og de første tretti minuttene etter landing. Ikke lenge etter den ca. tre timer lange kommunikasjonen, ble Cassinis antenne (HGA) rettet bort fra Titan og mot jorden. Overføringen av informasjon kunne starte.

Funn på Titan[rediger | rediger kilde]

Den hvite ringen på bildet angir sondens landingssted på Titan.
Et bilde fra Titan fargelagt på grunnlag av spektraldata fra et annet instrument på Huygens.

Funn som er gjort til nå tyder på at landingsområdet er nær en kystlinje eller en sjø. Bildene viser at det finnes elver med noe som kan være en sjø av flytende metan med en øy og kystlinje. Det kan være isbiter spredd over den orange overflaten, der mesteparten er dekket av en tynn dis av metan. Instrumentene fant en tykk sky eller dis i omtrent 18-20 kilometer over Titans overflate, som er et mulig reservoar for metan på overflaten.

18. januar 2004 ble det sagt fra ESA at Huygens landet i "Titanian mud", og at landingsstedet er estimert til å ligge innenfor den hvite sirkelen på bildet til høyre. Forskerne ved ESA gav også et første profil av sondens trajektorie under landingen.

Livet til romsonden Huygens[rediger | rediger kilde]

  • Hugyens ble delt fra moderfartøyet Cassini 02:00 UTC 25. desember 2004.
  • Huygens kom inn i Titans atmosfære 09:06 UTC 14. januar 2005. Dette tidspunkt var på forhånd beregnet.
  • Huygens landet på Titans overflate ca. 11:24 UTC 14. januar 2005.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]