De fem elementene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De fem elementene (kinesisk: 五行, pinyin: wú xing) er de fem grunnelementene i kinesisk filosofi som den synlige virkeligheten er bygd opp av; tre, ild, jord, metall og vann. Tanken om de fem elementene går tilbake till Zhoudynastiets tid og ble viktig først og fremst innenfor daoisme, medisin og alkymi.

Wú xing har egentlig en betydning som bedre oversettes som fem faser (de faser som materien sirkulerer gjennom i sin uendelige sirkel gjennom all materiell substans). Ordet wu betyr fem. Ordet xing betyr som substantiv; passasje, steg, rute, og som verb; å reise, å gå.

Det er en utvikling av yin og yang-teorien anvendt på den materielle substansens natur og ulike relasjoner som eksisterer mellom materiet i dets ulike faser. Disse fem fasene fungerer metaforisk og gir bilder som de eldre teoretikeren brukte for å organisere sitt tenkende om den fysiske verden.