Alf Andersen (1928–1962)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alf Andersen
Andersen i Morgenposten den 6. juni 1962.
Født25. nov. 1928Rediger på Wikidata
Død24. juni 1962Rediger på Wikidata (33 år)
BeskjeftigelseMusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund
UtmerkelserPrinsesse Astrids musikkpris (1958)
Musikalsk karriere
InstrumentFløyte

Alf Andersen (født 25. november 1928, død 24. juni 1962[1]) var en norsk fløytist. Han ble født og vokste opp på Notodden, men flyttet tidlig til Oslo og bosatte seg på Nesodden i 1958, der han bodde frem til sin altfor tidlige død i 1962. Han etterlot seg kone og to barn.

Andersen var anerkjent som sin tids ledende norske fløytist[2] og kjent gjennom NRKs programmer, både i radio og på TV, og for sin ledende rolle i Kringkastingsorkestret hvor han var solofløytist fra orkestret ble opprettet 1. september 1946 til han døde sommeren 1962. Han hadde studert under Ørnulf Gulbransen. Han var omkring 1956 ansatt i Mozarteum-orkesteret i Salzburg, og i alle år også en fremtredende kammermusiker, ofte med pianister som Ruth Lagesen eller Kirsti Hjort. Oboisten Tom Klausen, som også bodde på Nesodden, hadde han et nært samarbeid med. Han fortsatte i Kringkastingsorkestret i tillegg til en karriere som solofløytist i utlandet. Hans etterfølgere som solofløytist i Kringkastingsorkestret teller navn som Hans Schøyen, Per Øien, John Tonsjø og Tom Ottar Andreassen.

Han tolket blant annet Edgar Vareses Density 21.5 (egenvekten til platina). Finn Mortensens Sonate for fløyte var en en komposisjon Alf Andersen selv hadde bestilt og urfremførte (Universitetets Aula, 1954). Andersen utførte duetter med spolebånd-avspillere, som Bruno Madernas Music per due dimensioni for fløyte og lydbånd. Den svenske komponisten Hilding Rosenberg dediserte Sonata for solo fløyte til Andersen, urfremført i Sverige (april 1960).

I Norge ble det fremført av Andersen selv i Ny Musikks 7. abonnementskonsert senere samme år. Han spilte også inn en EP med fire låter sammen med jazzmusikeren Willy Andresen, i kvartett med Per Nyhaug og Håkon Nilsen (1961). På denne innspillingen var han en av de første i Norge som spilte sammen med seg selv flere ganger. Den gangen ble det kalt «trickinnspilling». I dag er dette en naturlig del av produksjonen av populærmusikk i alle sjangere.

Alf Andersen døde 33 år gammel. Komponisten Arne Nordheim skrev Epitaffio for orkester og lydbånd til minne om ham (urfremført i Stockholm mars 1964), og han ble minnet i et ukelangt portrett i NRK radio (1971). I Notodden kommune deles det ut støtte til unge musikere fra Alf Andersens minnefond (1988–).[3]

Notodden kommune har oppkalt en vei i Høgåsfeltet utenfor sentrum i hans navn, Alf Andersens vei. I parken ved siden av Notodden kirke er det satt opp en plakett utført av Kari Buen. En av flybussene som går fra Notodden til Gardermoen lufthavn er utsmykket med hans bilde og navn.

Alf Andersen er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med sin hustru Liv Ingebjørg Lindberg. Gravstenen, som er hugget ut av granitt av bildehuggeren Gunnar Janson, er utformet som et fløytemunnstykke. Han var også medlem av Den Norske Frimurerorden.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fødsels- og dødsdato fra gravferdsetaten i Oslo
  2. ^ «Alf Andersen». Store norske leksikon. Besøkt 4. april 2021. «Alf Andersen regnes som en av de fremste norske fløytister gjennom tidene.» 
  3. ^ statutter[død lenke] og mottakerliste[død lenke] vedr. Alf Andersens minnefond
  4. ^ «prisvinnere fra fløyteklassen i Councours de Genève». Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 19. november 2008. 
  5. ^ «Kritikerprisen». Store norske leksikon. Besøkt 4. april 2021. 
  6. ^ Terje Myklebost, Leif Ove Andsnes til topps Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine. i Klassisk Musikkmagasin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]