Tinn (kommune)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Tinn kommune)
Gå til: navigasjon, søk
Tinn

Våpen

Kart over Tinn

Land Norge Norge
Fylke Telemark
Status Kommune
Adm. senter Rjukan
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&503&2044.93&2 044,93 km²
3&503&1858.3&1 858,3 km²
3&502&186.63&186,63 km²
Befolkning 3&503&5 957&5 957[a]
Kommunenr. 0826
Målform Nøytral
Nynorskandel 0,74% (2012)
Internettside www.tinn.kommune.no
Politikk
Ordfører Steinar Bergsland (H) (2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Tinn

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Austbygde fra sørsiden av Tinnsjå
Gaustatoppen er i Tinn kommune.
Rjukan kirke
Rjukanbanen gikk med jernbaneferge på Tinnsjø, her ved Mæl.

Koordinater: 59°38′N 9°11′Ø Tinn er en kommune i Telemark. Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Rollag og Flesberg, i sør mot Notodden, Hjartdal og Seljord, og i vest mot Vinje.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Tinn kommune strekker seg langt inn på Hardangervidda. Tinns mest kjente sted er Gaustatoppen 1 883 moh. Årlig går 30 000 mennesker til toppen av fjellet. På klare dager kan man se 1/8 av Norge fra toppen. I 2004 begynte også en storstilt utbygging ved Gaustatoppen til et av Norges største vintersportsteder.

Kommuneadministrasjonen holder til i byen Rjukan som har i underkant av 3 500 innbyggere.

Krossobanen er Nord-Europas første taubane. Den ble bygget i 1928 som en gave fra Norsk Hydro.

Andre tettsteder i kommunen er Miland, Mæl, Atrå, Tinn Austbygd og Hovin, der Tinn Austbygd er det største med hensyn til handel og innbyggere. Tinn-vassdraget er Møsvatnet, Kalhovdfjorden, Tinnsjø og Heddalsvatnet.

Tinn er den nest største kommunen i Telemark og den 28. største i Norge. Den største utstrekningen fra Nord mot sør er ca. 46 km og fra vest til øst ca. 70 km.

Tinn er utpreget høytliggende fjelldistrikt med en høydeforskjell fra 188 moh. (Tinnsjøen) til oppunder tregrensa, det er lite åker og eng, men mye fjell og skog og mange elver, fosser og innsjøer i alt (375) innsjøer.

De høyeste fjellene i kommunen[rediger | rediger kilde]

Norsk Industriarbeidermuseum[rediger | rediger kilde]

Rjukanfossen ga grunnlaget for Vemork, verdens største kraftstasjon i 1911. Stasjonen har nå blitt et museum hvor man kan oppleve det fantastiske energieventyret og se utstillinger av industriutviklingen i Norge og på Rjukan.

Museet er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie. Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her. Utstillingen «Atomkappløpet» gir en spennende og innsiktsfull presentasjon av de fire tungtvannsaksjonene og de alliertes bestrebelser på å utvikle en atombombe. I filmrommet vises filmen If Hitler had the bomb – en dokumentar om tungtvannssabotasjen.

Vemork kraftstasjon er kommunens tusenårssted.

Dialekt[rediger | rediger kilde]

I Tinn kommune er originalspråket Tinndøl. Tinndøl er i dag en utdøende dialekt, som nå for det meste kun snakkes av eldre personer (ca. 30år+). Men fremdeles er det noen få ungdommer som fortsetter å prate Tinndøl, selv om dette er stort sett er et fenomen i bygdene Atrå, Tinn Austbygd, Hovin og Tessungdalen. Grunnen til at en av Tinns største kulturarver er i ferd med å forsvinne, er sentralisering av skoler og at ungdom har mer påvirkning fra tv og andre ungdommar utenbygds og -bys. Det er i mellomtiden gjort svært lite fra kommunens side for å bevare tinndølen, men Svein Gollo ga i 1997 ut et hefte om tinndølen, der han hadde samlet inn gamle ord og uttrykk fra slik de gamle tinndølane snakket.

På første siden i heftet har Gollo skrevet en liten fortelling, som en prøve på Tinn-dialekten: «Ho gamle Anne budeie ha siti på stauln i åver førrogtjuge samra. Ho gløå seg gvar vår, te o fekk bukjøyre te stauls mæ kreture. Som regel so hadde o kring tjuge naut og nokon fønåskrotta. Jeita vilde o kje ha, fe dæ æ noko forskrekjele tyras, sa o. Dæ æ narle mykjy å hengje fingan i når n sit på stauln. Har n månge vårbæru, so bli dæ mykjy mjolking og da æ ålaje å fæle se mæ forsakte. Når n ha fæla sem æ dæ æ dæ værste jort, sa o. Me kom no i slik ei kryssju her i såmår da julingen blei so krimsjuk at n måtte vørå inne nokon dågå. Dæ ha vorte reine vesole viss e ikkje ha hatt noko kamfærbrennevin ståndån på våråstyre. Dæ æ umåtele godt te å kurere krimsjukdom mæ måtru.»

I dag snakkes i tillegg rjukandialekt i byen Rjukan. Dialekten er en naturlig sammensetning av den voldsomme innflyttingen til Vestfjorddalen gjennom de siste 100 år. Rjukandialekta høres ut som en Oslo-øst variant med tjukke l'er som i tinndøl, og med influenser fra østlandet for øvrig. Helt spesielt for rjukandialekta er blant annet f.eks. å si træra og tæra istedet for trærne og tærne.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Kultur og idrett har vært et satsingsområde i Tinn kommune i en årrekke, og tilgodesees med gode bevilgninger.

Kulturanlegg og kulturbygg i Tinn

Idrett[rediger | rediger kilde]

Tinn kommune har satset tungt på breddeidrett i en årrekke, og har innført gratis bruk av idrettsanlegg. For dette, og idrettsanleggendes tilstand og tilgjengelighet ble Tinn kommune kåret til "Årets idrettskommune", som den aller første som fikk denne æresbevisningen, under den store idrettsgallaen i januar 2002.

Idrettsanlegg i Tinn:

Vennskapskommuner[rediger | rediger kilde]


Kjente tinndøler[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]