Herøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°6′45″N 9°38′28″Ø

Hydro Herøya.

Herøya er ei halvøy i Porsgrunn kommune i Telemark. Halvøya ligger mellom Frierfjorden i vest og Gunneklevfjorden i øst. På Herøya ligger det en stor industripark hvor blant annet Yara og Norsk Hydro har fabrikker. Fullgjødselproduksjonen på Herøya startet i 1929.

Etterkrigstidas Herøya[rediger | rediger kilde]

I erindringsboka UT. Fra en oppvekst i forrige århundre av historikeren Harald Berntsen, gis en beskrivelse av hendelser og miljøer på Herøya fra familien flyttet dit i 1951 rett før han skulle begynne på skolen og fram til 1960. Boka forklarer blant annet hvordan de forskjellige boligområdene på Herøya var relatert til status og hierarki i Hydrosamfunnet. Selv bodde Berntsens familie i leilighet i Torggata, på selve halvyøa Herøya, vest for Gunneklevfjorden, i en nyoppført firemannsbolig som faren hadde blitt tildelt som belønning for at han hadde gjennomført et blysveisekurs i Tyskland.

Torggata[rediger | rediger kilde]

«På begge sider av Torggata oppover til høyre ligger det ene ‘egne hjem’ etter det andre, midt inne i velstelte hager omhegnet av stårtrådsgjerder og porter ... Foran boligen og nedover til venstre er Torggata nylig hevet og gruset, men ennå ikke asfaltert. På den andre siden av gata har tyskerne etterlatt en lang to-etasjers brakke ... På begge sider av Torggata nedover til venstre ligger det uendelige løkker med gras og ugress, tistler og nesle. Løkkene ender i et frodig belte av høyt svaiende, grønne siv med en skog av brune sigarer på toppen, foran den innelukkede Gunnekleivfjorden som solglitrer i alle forurensningsfarger. På venste side av fjorden troner Hydros fabrikkbygninger, særlig det høyeste runde tårnet som døgnet rundt pumper ut den tjukke, gule røyken som alltid viser vindstyrke og vindretning.» (Berntsen, s. 72f) Brakka som beskrives skulle i løpet av få år bli revet og gi plass for samfunnshus. På bunnen av Torggata ligger IST (International School Telemark).

Oppover Torggata, til høyre og inn i skogen kom man ned til stranda ved Frierfjorden der båtene lå på reia utenfor Hydro, «og der vi på andre siden av fjorden kan skimte Herre og tremassefabrikken som den prompliknende Herre-lukta kommer fra.» (Berntsen, s. 77)

Ellers bodde arbeiderne blant annet på østsiden av Kirkehaugen i «egne hjem». Ingeniørene bodde «i ‘ingeniørbyen’ av villaer med store hager som var anlagt ut mot den ennå idylliske Frierfjorden, nærmest fabrikkene, da Hydros bedrift på Herøya reiste seg fra 1928. Eller de skulle oppta rekken av Hydros nyere enmannsboliger for ingeniører ved Bakkedammen og, i enkelte tilfelle, på flotte utsiktstomter blant finere arbeidervillaer i Adriansåsen på Herøyas topp. Eller i økende omfang i Hefalia, som lå på motsatt side av fabrikkene, mellom Herøya og Porsgrunn.»

Industriselskaper på Herøya[rediger | rediger kilde]

  • Yara – produksjon av blant annet ammoniakk og kunstgjødsel
  • Norsk Hydro – Eier selve industriparken og infastruktur, men har ingen produksjon
  • Ineos - Produksjon av PVC
  • Addcon - Produksjon av spesialprodukter basert på formiater og maursyre
  • RHI Normag - Produksjon av ildfast materiale, råstoff er magnesiumoksid(MGO)
  • Silmag - Vil starte opp produksjon av magnesium basert på silika, Hydro la ned sin produksjon i 2002

Kilder[rediger | rediger kilde]