Klaus Egge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klaus Egge (født 19. juli 1906, død 7. mars 1979) var en norsk komponist og musikkritiker. Han er mest kjent for sine symfonier, konserter og sin kammermusikk.

Egge ble født i Gransherad (nær Notodden) i Telemark. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo, og tok organisteksamen der i 1929. Etter dette studerte han bl.a. komposisjon under Fartein Valen. I tiden 193738 studerte han under professor Walter Gmeindl ved Musikkhøgskolen i Berlin.

Klaus Egge var en viktig figur i norsk kulturliv. Han var formann i Norsk Komponistforening i perioden 194572, og var det også i Norges kunstnerråd, TONO, Statens Musikkråd og Norges Nasjonale Musikkomité. I tillegg var han styremedlem i Nordisk Komponistråd og International Music Council. Han fikk Statens kunstnerlønn fra 1949. I 1972 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris. Han var kommandør av St. Olavs Orden og av Den islandske falkeorden.

Hans musikk var inspirert av norsk folkemusikk, men etter hvert gikk han i en mer moderne retning Blant hans større verker finner vi fem symfonier, tre klaverkonserter, en fiolinkonsert og en cellokonsert. Kammermusikken står også sentralt, med en strykekvartett, en klavertrio, to blåsekvintetter, en fiolinsonate og mange klaververker. Han komponerte også mange verker for sangkor, samt flere sanger.

Han er far til vokalisten Guri Egge og skuespiller Ketil Egge.

Verk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • «Valse dolce» og «Akvarell», Op. 1 (1927)
  • Violin Sonaten, Op. 3 (1932)
  • «Draumkvede-sonaten», Op. 4 (1933)
  • String Quartet, Op. 5 (1935)
  • Konsert for klaver og orkester Nr. 1, Op. 9 (1937)
  • Sveinung Vreim, Op. 11 (1940) (H.H.Holm)
  • Tre fantasier, Op. 12 (1939)
  • Quintet for Winds, Op. 13 (1939)
  • Piano Trio, Op. 14 (1940)
  • Fjell-Norig: Symfonisk høgsong for dramatisk sopran og orkester, Op. 15(1941)
  • Noreg-songen, Op. 16 (Utgitt: 1952) (Arne Garborg)
  • Symfoni Nr. 1 : Lagnadstonar, Op. 17 (1942)
  • Draumar i Stjernesnø, Op. 18 (1944) (H.H.Holm)
  • Elskhugskvede, Op. 19 (1942) (Tore Ørjasæter)
  • Konsert for klaver og orkester Nr. 2, Symfoniske variasjoner og fuge over en norsk folketone, Op. 21 (1944)
  • Symfoni Nr. 2 : Sinfonia Giocosa, Op. 22 (1947)
  • Duo Concertante for violin og viola, Op.23 (1945-51)
  • Konsert for violin og orkester, Op. 26 (1953)
  • «Patetica» Sonaten, Op. 27 (1955)
  • Symfoni Nr. 3 : Louisville Symphony, Op. 28 (1958)
  • Konsert for cello og orkester, Op. 29 (1966)
  • Symfoni Nr. 4 : Sinfonia seriale sopra BACH – EGGE, Op. 30 (1967)
  • Symfoni Nr. 5 : Sinfonia dolce quasi passacaglia, Op. 31 (1969)
  • Konsert for klaver og orkester Nr. 3, Op. 32 (1973)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ingrid Loe Dalaker 2011, Nostalgi eller nyskaping : Nasjonale spor i norsk musikk : Brustad, Egge og Groven
  • Ragnar Olsen (Notodden): Klaus Egge - telemarking og europear. Artikkel i Årbok for Telemark (2007)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Alf Rolfsen 
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
 Hans Heiberg