Kabul

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kabul

Kabul (Kâb'l, persisk: کابل) er hovedstaden i Afghanistan og landets største by. Befolkningsanslagene varierer mellom 2 og 4 millioner innbyggere. Kabul er et økonomisk og kulturelt senter som ligger strategisk plassert i en trang dal langs elven Kabul, høyt i fjellene før Khyber-passet. Kabul har veiforbindelse med grensen mot Tadsjikistan gjennom en tunnel under Hindu Kush-fjellene. Byen produserer ammunisjon, klær, møbler og sukkerrør, men den kontinuerlige krigføringen siden 1979 har begrenset den økonomiske produktiviteten i byen. Kabul forblir en av byene med flest landminer i verden. Kabuls befolkning er hovedsakelig tadsjiker og byen er det viktigste tadsjikiske stedet i Afghanistan, mens pashtoer er den største etniske minoriteten i byen.

Gjenoppbygning[rediger | rediger kilde]

Offentlig transport i byen er for tiden utilstrekkelig, med 108 busser for byens 2-4 millioner mennesker. Et prosjekt som koster 23 millioner dollar, er i gang for å gjenopprette og utvide det offentlige elektriske buss-systemet. Målet er å legge 50 km med spor og få i gang 50 kjøretøy. Ekspertise og trening vil komme fra Tsjekkia, særlig Ostrov-Skoda. I tillegg har India, Iran og Japan gått med på å skaffe flere vanlige busser til byen.

I juni 2004 fungerer tre banker i Kabul.

Kabul Hotell (i sentrum av byen) blir renovert av Aga Khan Utviklings Nettverk til en prislapp på 25 millioner dollar. Et 200 roms Hyatt Regency-hotell er planlagt å åpne i 2006. Det vil ha konferanserom og kommunikasjonssenter. InterContinental-hotellet er for tiden under betydelig gjenoppbygning.

Historie[rediger | rediger kilde]

Shuja Shah Durrani of Afghanistan in 1839.jpg

Kabul ble først nevnt i en hentydning til elven Kubha rundt 1200 f.Kr. og i en referanse til en bosetning ved navn Kabura av perseren Akamenidene rundt år 300 f.Kr. Bactrianerne grunnla byen Parapamisidae nær Kabul, men det ble senere overgitt til mauryanerne i det 1. århundre. Kabul ble så innlemmet i Kushan-riket. Byen kom så under indisk kontroll frem til den ble erobret av araberene i 664. I løpet av de neste 600 årene ble byen kontrollert fortløpende av samanidene av Bukhara, Ghaznavid-riket og ghoridene av Bamiyan.

I det 13. århundre passerte mongolhordene gjennom. Kabul reiste seg igjen til et handelssentrum det neste århundre, under Timur Lenks kongerike, som giftet seg med søsteren til herskeren i Kabul. Ettersom timurenes makt avtok, ble byen erobret i 1504 og gjort til hovedstad av Babur og etterfulgt av mogul-herskerene. Haidar, en indisk poet som besøkte byen på den tiden, skrev «spis og drikk i Kabul: den er fjell, ørken, by, elv og alt annet.»

Nadir Shah av Persia tok byen i 1738. I løpet av midten av 1700-tallet steg Ahmed Shah Durrani til makten i Afghanistan og gjeninnførte afghansk styre. I 1772 arvet sønnen Timur Shah makten og gjorde Kabul til hovedstad, selv om riket begynte å falle sammen.

Dost Mohammed Khan gjorde krav på tronen i 1826, men den ble tatt av den britiske hæren i 1839, som innsatte den upopulære Shoja Shah. Et lokalt opprør i 1841 førte til massakrer av britiske misjonærer og den britiske hær på tilbaketog til Jalalabad. Britene kom tilbake i 1842 og plyndret Bala Hissar som hevn før de trakk seg tilbake til India. Dost Mohammed tok da over tronen.

Britene kom igjen tilbake i 1878 da byen var under Shir Ali Khans styre, men deres innbyggere ble igjen massakrert. Den britiske hær kom da tilbake i 1879 under general Roberts som delvis ødela Bala Hissar før han trakk seg tilbake til India. Abdur Rahman Khan var tilbake og hadde kontroll over landet.

Kong Amanullah Khan regjerte tidlig på 1900-tallet. Hans reformer inkluderte elektrisitet og skolegang for jenter. Han kjørte en Rolls Royce og bodde i et palass sørvest i Kabul (Kings Palace). Amanullah erklærte Afghanistan uavhengig i 1919 etter den tredje anglo-afghanske krig. Bacha-i-Saqao, en tadsjiksk kommander, kastet Amanullah i 1928 og Kabul i ni måneder inntil gjenskapte ro og orden.

Universitetet i Kabul åpnet i 1932. På 50-tallet var gatene i byen asfaltert med sovjetisk hjelp.

Etter 1940 begynte byen å vokse som industrielt senter.

I 1960-årene utviklet Kabul seg som storby. Vestlige butikker etablerte seg og dyreparken i Kabul ble åpnet i 1967. Dyreparken ble opprettholdt med hjelp fra besøkende tyske zoologer og fokuserte på det afghanske dyrelivet.

I 1975 fikk Kabul et system av trolleybusser som gav offentlig transport gjennom byen i øst-vestlig retning. Systemet ble bygd med hjelp fra Tsjekkoslovakia.

Sovjetunionen invaderte byen 23. desember 1979 og gjorde byen om til sitt kommandosenter gjennom de ti årene krigen mellom den sovjetisk allierte regjeringen og mujahedin-opprørerne.

Kabul falt i gerilja-hender etter at regjeringen til Mohammed Najibullah kollapset i 1992. Ettersom disse styrkene delte seg inn i krigførende fraksjoner, økte byens lidelser. I desember ble den siste elektriske bussen tatt ut av drift på grunn av konflikten. På den tiden fortsatte 800 vanlige busser å gi transport til befolkningen på rundt en million mennesker.

Nå var det Burhanuddin Rabbanis Jamiat-e Islami (Afghanistans Islamske Råd) som hadde makten, men statsminister (kun i navnet) Gulbuddin Hekmatyars Hezb-e Islami begynte en fem års beskytning fra sørsiden som varte til 1996. Kabul var delt inn i fraksjoner, og kamper fortsatte mellom Jamiat-e Islami, Abdul Rashid Dostum og Hazara Hezb-e Wahdat. Titusenvis av sivile ble drept og flere ble flyktninger.

Kabul ble erobret av Taliban i september 1996. Taliban lynsjet ekspresident Najibullah, undertrykket byens farlige utdannede befolkning og flyttet hovedstaden til Kandahar.

Taliban oppga byen 12. november 2001 på grunn av betydelig amerikansk bombing og Kabul kom under Nordalliansens kontroll. Etter den amerikanske invasjonen av Afghanistan, ble den hovedstad for den afghanske overgangsregjeringen.

Etter den amerikanske invasjonen i 2001, har tilstedeværelsen av internasjonale hjelpeorganisasjoner og militære styrker i Kabulområdet økt betraktelig. ISAF styrkene (International Stabilisation and Asistance Force) er i stor grad bygd opp av bidragsytere fra NATO land som USA, Storbritannia, Frankrike, Canada, Tyskland, Tyrkia, Italia, Hellas, Ungarn, Danmark og Norge, og bistår det lokale Kabul City Police og den nasjonale hæren i å opprettholde sikkerheten for byens innbyggere. ISAF styrkene har og hatt en viktig rolle i forbindelse med sikkerhet og avvikling av Afghanistans første president og parlamentsvalg (2004/2005)siden kommunistenes maktovertagelse i 1970 årene.

Attraksjoner[rediger | rediger kilde]

Den gamle delen av Kabul har mange basarer som ligger langs de trange, svingete gatene. Kabul har universitet som ble etablert i 1931 og et antall høyskoler. Kulturelle severdigheter består av et veldig bra museum, Baburs grav og hager, mausoleet til Mohammed Nadir Shah, Minar-i-Istiklal (uavhengighetssøylen) bygd i 1919 etter den tredje anglo-afghanske krig, graven til Timur Shah og noen viktige moskeer. Bala Hissar, et fort som ble ødelagt som hevn for mordet på britiske utsendinger i 1879, ble restaurert som en militær høyskole. På utsiden av selve byen ligger en festning og det kongelige palass (Kings Palace).

Steder av interesse inkluderer vest-Kabul, Kabul museum, Darul Aman-palasset (regjeringsbygningen), dyrehagen, det afghanske nasjonalgalleriet, det afghanske nasjonalarkivet, det afghanske kongelige mausoleum, OMAR Mine-museet, Bibi Mahroo-fjellet, Kabuls kristne kirkegård, Chakari-minareten (med buddhistiske hakekors), Paghman-hagene, samt Paghman- og Jalalabad-dalene mot nord og øst fra byen.