Våpenkonvensjonen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Våpenkonvensjonen - Convention on Certain Conventional Weapons (CCW) - er FNs konvensjon for forbud mot eller begrensning av visse konvensjonelle våpentyper med særlig stor skadevirkning.
Protokollen ble sluttført i Genève 10. oktober 1980 og trådte i kraft i desember 1983, som et tillegg til Genèvekonvensjonen av 12. august 1949. Til nå har noe over 100 stater tiltrådt konvensjonen.
[rediger] Protokoller
Konvensjonen består av fem protokoller som hver omhandler en bestemt våpentype.
- Protokoll I omhandler splintbomber. Den setter totalforbud mot våpen som avgir splinter som ikke kan ses på røntgenbilder.
- Protokoll II omhandler landminer. Den forbyr bl.a. bruk av anti-personellminer som oppdages av minedetektorer. Den forbyr også bruken av landminer som ikke deaktiverer seg selv utenfor inngjerdet og avmerket område.
- Protokoll III omhandler brannbomber. Den forbyr bruk av brannbomber mot sivile mål.
- Protokoll IV omhandler blindende laservåpen. Den forbyr bruken av laservåpen som har som hovedformål å gi varig blindhet.
- Protokoll V angir forpliktelser og prosedyrer for opprydning av eksplosiver etter krig
