Jan Egeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan Egeland i Pakistan, 2005.

Jan Egeland (født 12. september 1957 i Stavanger) er en tidligere norsk visegeneralsekretær i FN, statssekretær, diplomat og Arbeiderparti-politiker. Han er direktør i Human Rights Watch Europe og en av visedirektørene i hovedorganisasjonen.[1] Egeland er også tidligere medarbeider ved International Crisis Group og i tillegg professor II ved Universitetet i Stavanger.

Innhold

Bakgrunn og utdannelse [rediger]

Egeland er oppvokst i Stavanger og er sønn av den norske politikeren Kjølv Egeland. Han engasjerte seg i internasjonale og menneskerettighetsspørsmål allerede i ung alder.

Egeland har magistergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han har også studert ved University of California, Berkeley og har vært tilknyttet PRIO i Oslo og Truman Institute for the Advancement of Peace i Jerusalem.

Hans magisteroppgave ved Universitetet i Oslo, Impotent Superpower, Potent Small States. Potentials and Limitations of Human Rights Objectives in the Foreign Policies of the United States and Norway, ble gitt ut i 1988 og vakte mye oppmerksomhet.[trenger referanse] Boken argumenterer for at små, vesteuropeiske land som Norge kan ha større gjennomslag på visse utenrikspolitiske områder – som menneskerettigheter – enn tradisjonelle stormakter. Boken regnes[av hvem?] som en viktig inspirasjon for Norges senere aktive engasjementspolitikk.

Karriere [rediger]

Egeland var i en kort periode politisk rådgiver for utenriksminister Thorvald Stoltenberg, og var fra 1990 til 1997 statssekretær i Utenriksdepartementet.

I årene 1999-2002 var han spesialutsending for FNs generalsekretær til Colombia for den langværende militære konflikten.[2] I denne tiden ble direkte forhandlinger mellom den daværende kolombianske presidenten Andrés Pastrana og både Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo (FARC) og Ejército de Liberación Nacional (ELN) organisert.

I 2002 aksepterte han tilbudet til å bli generalsekretær i Norges Røde Kors – også på grunn av sviktende framgang i forhandlingene i FNs misjon fra alle sider.[3]

Fra 2003 til 2006 var han FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål og koordinator for nødhjelp (OCHA). Som leder av OCHA koordinerte Egeland mye av nødhjelpsarbeidet etter tsunamien i 2004. I 2005 reformerte han FNs humanitære arbeid og lanserte Central Emergency Fund (CERF). Som leder av OCHA holdt Egeland en høy medieprofil og klarte å sette mer fokus på verdens glemte konflikter, som Nord-Uganda og Kongo. Mens han var leder av OCHA utropte Time Magazine ham til en av 100 «som har formet vår verden».[4]

Fra 2007 til 2011 var han leder for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Jan Egeland har vært engasjert i en rekke fredsprosesser. Sammen med ekteparet Terje Røed-Larsen og Mona Juul var Egeland sentral i de hemmelige forhandlingene som førte fram til Oslo-avtalen mellom Israel og palestinerne. Han var også sentral i prosessen som førte fram til våpenhvilen mellom Guatemalas regjering og Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca (URNG) i 1996.

Egeland har tidligere arbeidet som journalist i NRK og var lenge aktiv i Amnesty International. Han har publisert en rekke artikler og rapporter om konfliktløsning, humanitært arbeid og menneskerettigheter. I 2007 ga han ut boken Det nytter. Rapport fra frontlinjeneAschehoug forlag. Den inneholder Egelands øyenvitneberetninger fra hans tid som leder av OCHA og tidligere oppdrag. Boken kom også ut på engelsk med tittelen A Billion Lives. An eyewitness report from the frontlines of humanity på det amerikanske forlaget Simon & Shuster.

Egeland var frem til januar 2012 medlem av styret i International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski.[5]

Jan Egeland er gift med tidligere utviklingsminister Anne Kristin Sydnes (Ap).

Utmerkelser [rediger]

I 2005 fikk Egeland Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen.

Referanser [rediger]

  1. ^ Our People (Engelsk). Besøkt 3. desember 2012.
  2. ^ Jan Egeland: Det nytter – Rapport fra frontlinjene, H. Aschehaug & Co., Oslo, 2007.
  3. ^ Jan Egeland: Det nytter – Rapport fra frontlinjene, H. Aschehaug & Co., Oslo, 2007.
  4. ^ Jan Egeland: The World's Conscience, Time Magazine, 25. april 2006
  5. ^ International Crisis Group – Crisis Group's Board of Trustees

Eksterne lenker [rediger]


Forgjenger:
  
FN Spesialutsending til Colombia
Etterfølger:
 James LeMoyne 
Forgjenger:
 Sven Mollekleiv 
Generalsekretær Norges Røde Kors
Etterfølger:
 Jonas Gahr Støre 
Forgjenger:
 Kenzo Oshima 
FNs visegeneralsekretær for humanitære spørsmål
Etterfølger:
  
Forrige mottaker:
 Heia Tufte 
VGs «Årets navn»
Neste mottaker:
 Tor Arne Lau-Henriksen