Almohadene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
الموحدون
Al-Muwahhidūn
Almohad-dynastiet
Kalifat
Flag of Morocco 1147 1269.svg
 
Blank.png
 
Blank.png
1121 – 1269

Flagget til Almohadene

Almohadedynastiets flagg

Plasseringa til Almohadene
Almohaddynastiets største utbredelse, ca. 1200
Hovedstad Marrakech og Sevilla
Språk Berberspråk, arabisk, mozarabisk, hebraisk og andre
Religion Sunni-islam, kristne og jødiske, inkludert maimonidere) minoriteter
Styreform Kalifat
Kalif og Amīr al-Mu'minīn
 - 11219 Muhammad ibn Abdallah ibn Tumart
 - 1266-9 Abu al-Ula al-Wathiq Idris
Historisk periode Reconquista, den islamske gullalder
 - Grunnlagt 1121
 - Opphørte 1269
Areal Ca, 1 621 393 5 km²
Valuta Dinarer og dobla
Forgjenger
Etterfølger
Flag of Morocco 1147 1269.svg Almoravidene
Blank.png Ziridene
Blank.png Hammadidene
Taifa Blank.png
Hafsidene Tunis hafsid flag.png
Abdalwadidene Dz tlem2.gif
Manridene Marinid emblem.png
Emiratet Granada Standard of Grenade after Cresques Atlas s XIV.svg
Kongedømmet Castilla Estandarte del Reino de Castilla.svg
Kongedømmet Aragón Estandarte de la Corona de Aragon.svg
Kongedømmet Portugal PortugueseFlag1185.svg
I dag en del av Marokko, Algerie, Vest-Sahara, Tunisia, Libya, Portugal & Spania

Almohadene, Almohad-dynastiet eller Almohadriket (arabisk: الدولة الموحدية; Almohad fra arabisk الموحدون; al-Muwahhidūn, i.e. «monoteistene» eller «de unitære») var et berbersk, muslimsk dynasti av kalifer (islams høyeste politiske og religiøse tittel, også kalt Amīr al-Mu'minīnde trofaste kommandant) grunnlagt i begynnelsen av 1100-tallet som erobret store deler av Nord-Afrika til så langt øst som Libya, og også al-Andalus, den da muslimske delen av Iberia som i dag er det sørlige Portugal og Spania.

I sin regjeringsperiode fra 1130 til sin død i 1163 beseiret Abd al-Mu'min al-Kumi, den eneste berberen fra Nedroma i Tlemcen i den marokkanske almoravidhæren, det daværende almoraviddynastiet, og han utvidet også makten sin til større deler av Maghreb og andre deler av det nordlige Afrika, og han ble i 1149 amir av Marrakech. Almohadene var mer fundamentalistisk islamske enn sine forgjengere, og behandlet religiøse minoriteter, dhimmiene, svært dårlig.

Al-Andalus, det mauriske Iberia, ble styrt fra Nord-Afrika til almohadene flyttet sin hovedstad fra Marrakech til Sevilla i 1170. I 1212 ble riktignok kalifen Muhammad an-Nasir beseiret av en kristen allianse av kongedømmene Castilla, Aragón, Navarra og Portugal med europeiske allierte i slaget ved Las Navas de Tolosa i Sierra Morena-fjellene i det sørlige Spania, og dette katastrofale nederlaget ble slutten på almohadenes dominans. Nesten alle de mauriske besittelsene på den iberiske halvøy gikk tapt kort tid senere, og de store muslimske byene Córdoba og Sevilla ble erobret av kristne i 1236 og 1248.

Almohadene forsatte å styre i sine afrikanske besittelser, helt til disse litt etter litt ble tapt på grunn av stamme- og regionopprør, som førte til at det rivaliserende dynastiet marinidene ble grunnlagt i 1215, og disse endte opp med å ta over de fleste av almohadenes landområder. Den siste almohadkalifen, Abu al-Ula al-Wathiq Idris, mistet alle sine landområder unntatt Marrakech, hvor han i 1269 ble myrdet av en slave.

I dag er almohadenes hellige sted og graver bevart i Marokko, likeså også gravene til deres rivaler og fiender almoravidene.

Muwahhadi-kalifene fra 1121 til 1269[rediger | rediger kilde]

Almohad-minareten i Safi.

*Ibn Tumart, 1121-1130

Sufisme[rediger | rediger kilde]

Sufiforfattere fra almohaddynastiet inkluderer: