Almohadene

الموحدون Al-Muwahhidūn Almohad-dynastiet
Kalifat
←   ←   ← 1121–1269 ↓
Almohadedynastiets flagg
Plasseringa til Almohadene Almohaddynastiets største utbredelse, ca. 1200
Hovedstad	Marrakech og Sevilla
Språk	Berberspråk, arabisk, mozarabisk, hebraisk og andre
Religion	Sunni-islam, kristne og jødiske, inkludert maimonidere) minoriteter
Styreform	Kalifat
Kalif og Amīr al-Mu'minīn
- 11219	Muhammad ibn Abdallah ibn Tumart
- 1266-9	Abu al-Ula al-Wathiq Idris
Historisk periode	Reconquista, den islamske gullalder
- Grunnlagt	1121
- Opphørte	1269
Areal	Ca. 1 621 393,5 km²
Valuta	Dinarer og dobla
Forgjenger Etterfølger Almoravidene Ziridene Hammadidene Taifa Hafsidene Abdalwadidene Manridene Emiratet Granada Kongedømmet Castilla Kongedømmet Aragón Kongedømmet Portugal
I dag en del av	Marokko, Algerie, Vest-Sahara, Tunisia, Libya, Portugal & Spania

Almohadene, Almohad-dynastiet eller Almohadriket (arabisk: الدولة الموحدية; Almohad fra arabisk الموحدون; al-Muwahhidūn, i.e. «monoteistene» eller «de unitære») var et berbersk, muslimsk dynasti av kalifer (islams høyeste politiske og religiøse tittel, også kalt Amīr al-Mu'minīn – de trofaste kommandant) grunnlagt i begynnelsen av 1100-tallet som erobret store deler av Nord-Afrika til så langt øst som Libya, og også al-Andalus, den da muslimske delen av Iberia som i dag er det sørlige Portugal og Spania.

I sin regjeringsperiode fra 1130 til sin død i 1163 beseiret Abd al-Mu'min al-Kumi, den eneste berberen fra Nedroma i Tlemcen i den marokkanske almoravidhæren, det daværende almoraviddynastiet, og han utvidet også makten sin til større deler av Maghreb og andre deler av det nordlige Afrika, og han ble i 1149 amir av Marrakech. Almohadene var mer fundamentalistisk islamske enn sine forgjengere, og behandlet religiøse minoriteter, dhimmiene, svært dårlig.

Al-Andalus, det mauriske Iberia, ble styrt fra Nord-Afrika til almohadene flyttet sin hovedstad fra Marrakech til Sevilla i 1170. I 1212 ble riktignok kalifen Muhammad an-Nasir beseiret av en kristen allianse av kongedømmene Castilla, Aragón, Navarra og Portugal med europeiske allierte i slaget ved Las Navas de Tolosa i Sierra Morena-fjellene i det sørlige Spania, og dette katastrofale nederlaget ble slutten på almohadenes dominans. Nesten alle de mauriske besittelsene på Den iberiske halvøy gikk tapt kort tid senere, og de store muslimske byene Córdoba og Sevilla ble erobret av kristne i 1236 og 1248.

Almohadene fortsatte å styre i sine afrikanske besittelser, helt til disse litt etter litt ble tapt på grunn av stamme- og regionopprør, som førte til at det rivaliserende dynastiet marinidene ble grunnlagt i 1215, og disse endte opp med å ta over de fleste av almohadenes landområder. Den siste almohadkalifen, Abu al-Ula al-Wathiq Idris, mistet alle sine landområder unntatt Marrakech, hvor han i 1269 ble myrdet av en slave.

I dag er almohadenes hellige sted og graver bevart i Marokko, likeså også gravene til deres rivaler og fiender almoravidene.

Muwahhadi-kalifene fra 1121 til 1269

Almohad-minareten i Safi.

*Ibn Tumart, 1121-1130

• Abd Allah ibn Muhsin al-Wansharisi, 1130
• Abd al-Mu'min, 1130–1163
• Abu Ya'qub Yusuf I, 1163–1184
• Abu Yusuf Ya'qub al-Mansur, 1184–1199
• Muhammad an-Nasir, 1199–1213
• Abu Ya'qub Yusuf II, 1213–1224
• Abd al-Wahid I, 1224
• Abdallah al-Adil, 1224–1227
• Yahya, 1227–1235
• Idris I, 1227–1232
• Abdul-Wahid II, 1232–1242
• Ali, 1242–1248
• Umar, 1248–1266
• Idris II, 1266–1269

Sufisme

Sufiforfattere fra almohaddynastiet inkluderer:

• Sidi Abu Madyan Shuayb ibn al-Houssein al-Ansari (1126–1198)
• Ali ibn Harzihim (m. 1164)
• Abi Mohammed Salih (1153–1234)
• Abu Abdallah ibn Harzihim (m. 1235)
• Abu-l-Hassan ash-Shadhili (1197–1258)
• Abdelwahid al-Marrakushi (f. 1185), historiker og forfatter
• Salih bin Sharif ar-Rundi (1204–1285)