Jihad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For mannsnavnet, se Jihad (navn).

Artikkelen inngår i serien om
Istanbul, Hagia Sophia, Allah.jpg
Islam

Teologi

Allah  · Koranen  · Tawhid  · Sunna  ·
Hadith  · Fiqh  · Kalam  · Sharia

Islamske retninger

Sunni · Sjia  · Sufisme  · Salafisme

Islams fem søyler

Trosbekjennelse · Bønn
Faste · Almisse  · Pilegrimsreise

Biografier

Muhammed
Sirat Rasul Allah  · Abu Bakr  · Ali
Sahaba · Profeter

Religiøse ledere

Imam  · Mulla  · Ayatollah  · Mufti
Muezzin

Islamsk arktitektur

Moské  · Minaret  · Mihrab  · Kaba

Islams hellige byer

Mekka  · Medina  · Jerusalem

Samfunn

Historie  · Kunst  · Kalender
Høytider  · Kvinner

Se også

Id al-fitr
Bahá'í  · Drusere  · Fatwa  · Kalif  · Islamisme
Islam i Norge  · Islamsk republikk
Islamsk ordliste

Jihad (ǧihād جهاد) er et arabisk ord som kommer fra ordet jahada, som betyr «utvise det ytterste forsøk» eller «å streve». Ordet oversettes vanligvis med «hellig krig», men har også flere betydninger i islamsk trosliv.[1] Det er mulig å tenke seg tre nivåer av hellig streven: den troende muslims indre kamp for rett tro og liv; arbeidet med å bygge og utvide det muslimsk samfunn; og kampen for å forsvare islam, om nødvendig med våpen.[2] Muhammed selv skal ha sagt, ifølge en hadith med usikker proviniens, at det finnes et «større jihad» og et «mindre jihad», og at den indre striden var den største og viktigste[2].

En som engasjerer seg i jihad kalles en mujahid, flertall mujahedin.

Doktrinen om hellig krig har vært omdiskutert innen islam; enkelte rettslærde aksepterer bare forsvarskrig[1]. Blant muslimske ekstremister etter 1970 blir jihad sett på som en individuell plikt på linje med faste og bønn[1]. Orientalisten Bernhard Lewis mener at den vanlige forståelsen av jihad innebærer krigføring.[3] I boken Fiqh made easy argumenterer Saalikh bin Gahneem As-Sadlan for fire nivåer av jihad: kamp med sjelen, kamp mot satan, kamp mot de vantro og kamp mot ugjerningsmenn. Han mener at kamp mot de vantro kan utføres «with the heart, tongue, wealth and hand», og at makt må brukes mot ugjerningsmenn.[4]

I de tidligste suraene i Koranen, de såkalte «mekka-suraene» fra perioden med de koraniske åpenbaringene mens Muhammed var i Mekka, ble jihad referert til som først og fremst forsvarskamp. Etter at Muhammed flyttet fra Mekka til Medina i 622 og etablerte den islamske stat, var selvforsvar godkjent av Koranen (22:39). Koranens senere tekster, «medina-suraene» oppfordrer også til angrepskrig for å utrydde vantro fiender. I sure 4:95 markeres en forskjell mellom «de som holder seg hjemme» og «de som kjemper Allahs sak med deres velstand og sin person».

Ifølge sure 4:74 og 9:88-89 er død i jihad den eneste veien som garanterer et menneske adgang til paradis. Når en mann dør i jihad trenger ikke han å vente i graven på dommedag, men han går rett til paradiset. Et menneske som dør i jihad blir lagt i kisten akkurat slik som han døde, i motsetning til andre som blir vasket og ikledd rene klær.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.snl.no/jihad
  2. ^ a b bbc.co.uk: «Jihad»
  3. ^ Bernard Lewis, The Political Language of Islam (Chicago: University of Chicago Press, 1988), p. 72.
  4. ^ Fiqh Made Easy: A Basic Text of Islamic Law; Saalikh bin Gahneem As-Sadlan pg. 117-18
Wikipedia
Du kan lese mer om dette emnet i en lengre artikkel om emnet på Nynorsk Wikipedia kalt «Jihad». Du kan eventuelt også utvide denne artikkelen ved å oversette derifra.