Hinnøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hinnøya er omgitt av andre øyer, mens Tjeldsundet skiller øya fra fastlandet
Hinnøya i april nord for Lødingen

Hinnøya (nordsamisk: Iinnasuolu)[1] er Norges største øy, med et areal på 2 204,49 km²[2] og en befolkning på 31 851 (2006). (Tre øyer på Svalbard er dog større).

Øya er delt mellom kommunene Andøy, Hadsel, Lødingen, Sortland, Tjeldsund og Vågan i Nordland, og Harstad og Kvæfjord i Troms. Delene av øya som ligger i Andøy, Sortland og Hadsel regnes med til Vesterålen; området i Tjeldsund og Lødingen regnes til Ofoten; Vågans lille del av Hinnøya regnes til Lofoten; mens Kvæfjord og Harstad tilhører Sør-Troms.

Øya er delt mellom fylkene Nordland (1 265 km²) og Troms (933 km²).

Høyeste fjell på Hinnøya er Møysalen, 1 262 moh.

Byen Harstad og tettstedene Lødingen, Borkenes og Sigerfjord ligger på øya.

Hinnøya er knyttet til fastlandet med Tjeldsundbrua (1 007 m), som fører europavei 10 over Tjeldsundet. Hinnøya er også knyttet til Langøya med Sortlandsbrua og til Andøya med Andøybrua. I vest er Hinnøya også knyttet til Austvågøya med Raftsundbrua. Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) ble åpnet 1. desember 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hinnøya». Faktaark. Kartverket. Besøkt 12. oktober 2016. 
  2. ^ «100 største øyene i Norge». kartverket.no. Kartverket. 4. juni 2104. Besøkt 14. februar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 68°32′2,5″N 15°49′48″Ø