Brev fra Iwo Jima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Letters from Iwo Jima
(Iwo Jima kara no tegami)
硫黄島からの手紙
Generell informasjon
UtgivelsesårJapans flagg 9. desember 2006
USAs flagg 12. januar 2007
Storbritannias flagg 29. mars 2007
Prod.landUSAs flagg USA
Lengde142 min.
SpråkJapansk
Bak kamera
RegiClint Eastwood
ProdusentClint Eastwood
Paul Haggis
Robert Lorenz
Steven Spielberg
ManusforfatterManuskript:
Iris Yamashita
Historie:
Iris Yamashita
Paul Haggis
Book:
Tadamichi Kuribayashi
Tsuyuko Yoshido
MusikkKyle Eastwood
Michael Stevens
SjeffotografTom Stern
KlippJoel Cox
Gary Roach
Foran kamera
MedvirkendeKen Watanabe
Kazunari Ninomiya
Tsuyoshi Ihara
Ryo Kase
Shidou Nakamura
Annen informasjon
Budsjett$ 19 millioner
Prod.selskapWorldwide kino- og DVD-utgivelse:
Warner Bros.
(DreamWorks var kun produsent)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Brev fra Iwo Jima (orig. engelsk Letters from Iwo Jima, japansk 硫黄島からの手紙) er en Oscar-belønnet japanskspråklig amerikansk krigsfilm fra 2006. Den er regissert av Clint Eastwood og handler om slaget om Iwo Jima (februar-mars 1945) sett med japanske øyne, særlig fra en vanlig japanske soldats og fra den japanske øverstkommanderendes synsvinkel. Den komplementerer Eastwoods film Flags of Our Fathers som handler om det samme slaget, sett fra amerikansk synspunkt. Filmens dialog er nesten utelukkende på japansk, men ble produsert av et amerikansk filmselskap.

Filmen hadde premiere i Japan 9. desember 2006 (硫黄島からの手紙) og ble sluppet noen få steder i USA elleve dager etter, slik at den skulle kunne komme i betraktning til Oscarutdelingen for 2006-filmer. I januar 2007 ble den etter hvert satt opp generelt i USA. Den ble satt opp i Norge 23. februar 2007, på årsdagen for amerikanernes erobring av øyas høyeste punkt på Suribashifjellet.

Filmen ble nominert til fire Oscar under den 79. Oscar-utdelingen for «beste film», «beste regi» og «beste originalmanus» i tillegg til «beste lydklipp» som filmen vant prisen for.

Handling[rediger | rediger kilde]

I 2005 utforsker japanske arkeologer en tunnel på Iwo Jima, hvor de oppdager noe begravd i jorden.

Filmen skifter deretter til Iwo Jima i 1944. Saigo og hans med-soldater graver skyttegraver over hele øya. I mellomtiden ankommer generalløytnant Tadamichi Kuribayashi for å ta kommando over garnisonen, og han begynner umiddelbart en inspeksjon av øyas forsvar. Han redder Saigo og vennen Kashiwara fra å motta juling av kaptein Tanida på grunn av "upatriotiske kommentarer" og han beordrer mennene å gå ned i en tunnel for å ta del i det omfattende underjordiske forsvaret av Iwo Jima. Kuribayashi og oberstløytnant Baron Takeichi Nishi er uenige med noen av de andre offiserene, om hva slag strategi de burde følge: Kuribayashi tror USA kommer til å overta stranden raskt, og at det japanske forsvaret av fjellene vil ha en langt bedre sannsynlighet for å holde ut.

Dårlig ernæring og lite sanitære forhold blant de japanske soldatene tapper dem for både krefter og motivasjon. Flere soldater dør av dysenteri, inkludert Kashiwara. De japanske troppene begynner å innta alle hulene, og forbrede seg på angrep. Kashiwaras erstatter Shimizu ankommer øya. Saigo mistenker at Shimizu er en spion fra det japanske militærpolitiet Kempeitai, for å rapportere om potensielle illojale japanske soldater. Snart begynner amerikanske fly og krigsskip å bombardere øya, noe som forårsaker betydelige skader. Noen dager senere lander de første amerikanske marinesoldatene.

De amerikanske troppene lider store tap, men det japanske forsvaret av stranden blir raskt overvunnet - akkurat som Kuribayashi spådde. Det amerikanske angrepet vender seg deretter mot stillingene på fjellet. Saigo leverer en forespørsel om flere maskingevær, og hører Kuribayashi sender beskjeder over radio om å trekke seg tilbake. Disse beskjedene blir imidlertid ignorerert. Soldater får isteden ordre om å begå selvmord, istedenfor å bli tatt til fange eller drept av amerikanerne. Saigo stikker av sammen med Shimizu, og overbeviser ham om å fortsette kampen i stedet for å dø.

Saigo og de andre soldatene i fjellet forsøker å flykte sammen med oberst Oiso om natten, men de støter på en gruppe amerikanske marinesoldater, som utsletter alle sammen - unntatt Saigo og Shimizu. De kommer seg så vidt unna, men blir beskyldt av løytnant Ito for å være desertør. Ito hever en Katana for å henrette dem for feighet i strid. Men Kuribayashi dukker opp, og redder Saigo ved å bekrefte sin ordre om å trekke seg tilbake. Japanerne angriper amerikanske posisjoner, men tar store tap. De overlevende får beskjed om å omgruppere seg sammen med oberst Nishi. Løytnant Ito går nærmere de amerikanske linjene med tre miner, som han har til hensikt å kaste under en stridsvogn. Nishi snakker på engelsk med en fanget amerikansk soldat, helt til soldaten til slutt dør av skadene sine.

Senere, blindet av skader, beordrer Nishi mennene sine å trekke seg tilbake, og han ber løytnant Okubo om å etterlate ham med bare en rifle. Like etter at de har gått ut av hulen, hører soldatene ett enkelt skudd fra Nishis hule. Saigo planlegger overgivelse. Shimizu avslører at han tidligere ble sparket ut av Kempeitai fordi han nektet å adlyde en ordre. Shimizu velger å stikke av, og overgir seg til en gruppe amerikanere. Men han blir senere skutt og drept av en amerikansk soldat. I mellomtiden velger en underernært og desperat løytnant Ito å overgi seg når han blir funnet av amerikanske soldater. Okubo blir drept når han og mennene hans ankommer Kuribayashis stilling. Saigo møter Kuribayashi, og et siste desperat angrep blir planlagt. Men Kuribayashi beordrer Saigo å holde seg bak linjene deres for å ødelegge alle dokumenter og brev, og dermed redder han Saigos liv en gang til.

Den kvelden lanserer Kuribayashi et siste angrep. De fleste av soldatene hans blir drept, og Kuribayashi blir kritisk såret. Men Kuribayashi blir dratt vekk av Fujita. Neste morgen beordrer Kuribayashi at Fujita skal halshugge ham. Men Fujita blir imidlertid skutt og drept av en amerikansk soldat, før han rekker å gjøre noe. I mellomtiden har Saigo begravd en mengde dokumenter og brev i ett hull i jorden, i stedet for å brenne opp alt sammen. Kuribayashi ber Saigo begrave ham, slik at han ikke kan bli funnet igjen. Deretter tar han pistolen sin, en Colt M1911 - en gave Kuribayashi fikk i USA før krigen - og han begår selvmord. En tårevåt Saigo begraver kroppen hans.

Senere oppdager en amerikansk patrulje kroppen til Fujita. En offiser finner Kuribayashis pistol, og tar den med seg. Amerikanerne fortsetter å lete gjennom resten av området, og finner Saigo med en spade. Da han får øye på Kuribayashis pistol i belte til en av amerikanerne, blir Saigo rasende og angriper dem med en spade. For svak til å kjempe, blir han snart slått bevisstløs og ført til en strand som krigsfange.

Når Saigo senere våkner igjen, liggende på en båre, får han øye på solnedgangen. Filmen hopper deretter tilbake i 2005, hvor de japanske arkeologene har avsluttet gravingen. De har oppdaget en pose med brev og andre dokumenter, som Saigo hadde gravd ned under krigen. De åpner posen, og alle dokumentene faller ut. Samtidig lyder stemmene til alle de japanske soldatene som skrev disse brevene.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Skuespiller Rolle
Ken Watanabe General Tadamichi Kuribayashi
Kazunari Ninomiya Saigo
Tsuyoshi Ihara Baron Takeichi Nishi
Ryo Kase Shimizu
Shidou Nakamura Løytnant Ito
Nae Yuki Hanako (Saigos hustru)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]