Amarcord – et tilbakeblikk

Amarcord - et tilbakeblikk
orig. Amarcord
	Generell informasjon
Genre	Dramakomedie
Utgivelsesår	1973
Nasjonalitet	Italia
Varighet	127 min.
Språk	Italiensk, gammelgresk (episode)
	Bak kamera
Regi	Federico Fellini
Manus	Federico Fellini, Tonino Guerra
Tema	Prostitusjon
Produsent(er)	Franco Cristaldi
Musikk	Nino Rota
Foto	Giuseppe Rotunno
Klipp	Ruggiero Mastroianni
	Foran kamera
Medvirkende	Bruno Zanin, Armando Brancia, Pupella Maggio, Giuseppe Ianigro, Nando Orfei, Ciccio Ingrassia, Magali Noël, Donatella Gambini, Antonino Faà di Bruno, Alvaro Vitali, Aristide Caporale, Marcella Di Folco, Maria Antonietta Beluzzi, Josiane Tanzilli, Franco Franchi, Luigi Rossi, Francesco Maselli, John Karlsen, Paolo Baroni, Carolyn De Fonseca
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Farger
Premiere(r)	18. desember 1973 (sted: Italia); 22. mars 1974 (sted: Tyskland);
	Utmerkelser
Utmerkelser	David di Donatello for beste film; Oscar for beste fremmedspråklige film (1975; tema for: 47th Academy Awards);
	Eksterne lenker
	IMDb ;

Amarcord – et tilbakeblikk (originaltittel: Amarcord) er en italiensk dramakomedie fra 1973 regissert av Federico Fellini.

Handling

I Borgo San Giuliano, en landsby i nærheten av Rimini, er det snart vår. Når natten faller på, finner innbyggerne veien til landsby-torget for et tradisjonelt bål hvor den gamle vinter-heksen blir rituelt brent. Byens innbyggere spiller narrestreker på hverandre, fyrer opp masse fyrverkeri, tuller med løsslupne kvinner, eller lager utuktige lyder når den borgerlig anlagte advokaten skal forelese om regionens historie. Utdannelse på denne var en kjedelig kavalkade av tørre fakta, resitert av instruktører med ulike nivåer av engasjement eller ferdigheter.

Titta og flere med-elever tuller my i klassen eller lar være å dukke opp til undervisningen, hvor de ofte må løse forskjellige matematiske problemer eller huske obskure historiske detaljer. Men en dag ankommer fascistiske tjenestemenn på omvisning til skolen, og studentene er pålagte å gjennomføre atletiske rutiner for å bli godkjent. En grammofon er koblet til klokketårnet på kirken, og kommer med en innspilling av Internasjonalen. Men den blir snart skutt på, og ødelagt, av en gruppe fascister med skytevåpen.

På grunn av sin fortid som anarkist blir Tittas far Aurelio hentet inn til avhør, hvor han blir tvunget til å drikke lakserolje. Han halter deretter hjem i dårlig tilstand, for å bli vasket av sin kone: Miranda. En ettermiddag besøker familien onkel Teo, broren til Aurelios, som er innlagt ved et sinnssykehus. Men han klarer å stikke av, og klatrer opp i et tre. Alle forsøk på å få ham ned, blir møtt med steiner som Teo bærer på i lommene. Men han går etter hvert med på å returnere til institusjonen.

Høsten kommer. Byens innbyggere går om bord i små båter for å møte passasjen til SS Rex, regimets stolteste teknologiske bragd. Men ved midnatt har innbyggerne sovnet, i påvente av skipets ankomst. De blir vekket av et tåkehorn, og ser på i ærefrykt når skipet seiler forbi. Men flere av de små båtene deres velter i kjølvannet av det enorme skipet.