Hopp til innhold

Spillets regler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Spillets regler
orig. La Règle du jeu
Amerikansk filmplakat
Generell informasjon
GenreDramakomedie
Utgivelsesår1939
NasjonalitetFrankrike
Varighet110 min.
SpråkFransk
Bak kamera
RegiJean Renoir[1][2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusJean Renoir, Carl Koch Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Claude Renoir
MusikkJoseph Kosma, Roger Désormière Rediger dette på Wikidata
FotoJean Bachelet Rediger dette på Wikidata
KlippMarguerite Renoir Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeNora Gregor,[2] Paulette Dubost,[2] Marcel Dalio,[4] Jean Renoir,[4] Julien Carette,[4] Gaston Modot,[4] Claire Gérard,[4] Roland Toutain,[4] André Zwobada, Edy Debray, Géo Forster, Henri Cartier-Bresson,[4] Jacques Beauvais, Jenny Hélia,[4] Léon Larive,[4] Lise Élina, Marcel Melrac, Marguerite de Morlaye, Maurice Marceau, Mila Parély,[4] Nicolas Amato,[4] Odette Talazac,[4] Pierre Magnier,[4] Pierre Nay,[4] Richard Francœur, Tony Corteggiani[4] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvSvart-hvitt
Premiere(r)7. juli 1939
Eksterne lenker

Spillets regler (originaltittel: La Règle du jeu) er en fransk dramakomedie fra 1939 regissert av Jean Renoir. Filmen handler om den franske overklassen like før andre verdenskrigs utbrudd. Renoirs film er delvis en adapsjon av Alfred de Mussets Les Caprices de Marianne, en populær satire fra 19-hundretallet, og blir av mange regnet som Renoirs største film, og sogar regnet blant de beste filmene noensinne.[trenger referanse]

Filmen starter som en farse som ender i en tragedie i siste scene. Den er karakterisert av tematiske elementer typisk for Renoirs verk, slik som verdensrelativitisme personalisert gjennom karakterene og grusomme, følelsesløse dødsfall.

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble umiddelbart sterkt kritisert for sin satire over den franske overklassen og ble latterliggjort av det parisiske publikum ved premieren. Overklassen er fremstilt som sære og selvopptatte, med liten bekymring for hvilke følger deres handlinger får. Følgelig forbød de franske myndighetene filmen, men etter krigen har filmen vunnet ny hevd og blir sett på av mange filmkritikere og regissører som en av de beste filmene noensinne.

Flyver André Jurieux lander ved Le Bourget lufthavn utenfor Paris etter å ha krysset Atlanterhavet med hans eget fly. Han blir møtt av vennen Octave, som forteller André at Christine - den østerriksk-franske adelskvinnen André elsker - ikke har kommet for å hilse på ham. André blir knust. Når en radio-reporter kommer for å kringkaste Andrés første ord etter landingen, forteller han om sin sorg og han fordømmer Christine. Hun lytter til sendingen i Paris-leiligheten sin sammen med sin hushjelp Lisette.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]