Sangen om veien

Sangen om veien
orig. Pather Panchali
	Generell informasjon
Sjanger	Drama
Utgivelsesår	1955
Prod.land	India
Lengde	1 t. 52 min.
Språk	Bengalsk
	Bak kamera
Regi	Satyajit Ray
Manusforfatter	Satyajit Ray
Basert på	Bibhutibhushan Bandopadhyays roman «Pather Panchali»
Musikk	Ravi Shankar
	Foran kamera
Medvirkende	Kanu Banerjee; Karuna Banerjee
Premiere	26. august 1955 (India)
	Eksterne lenker
	IMDb

Sangen om veien (orig: অপরাজিত Pather Panchali) er en indisk bengalskspråklig dramafilm fra 1955, regissert av Satyajit Ray. Den er den første delen i Apu-trilogien og er basert på Bibhutibhushan Bandopadhyays roman «Pather Panchali».^[1] Den handler om den indiske gutten Apu sin barndom og oppvekst i en liten landsby i Bengal. Sangen om veien ble etterfulgt av Den ubeseirede (Aparajito, 1956) og Apus verden (Apu sansar, 1959).

Handling[rediger | rediger kilde]

I 1910-årene i Nischindipur - landsbygda i Bengal - tjener Harihar Roy til et magert levebrød som prest. Men drømmer om en mye bedre karriere som en berømt poet og dramatiker. Hans kone Sarbajaya bryr seg bare om barna deres, Durga og Apu - samt Harihars eldre fetter, Indir Thakrun. På grunn av deres begrensede økonomiske ressurser misliker Sarbajaya og å måtte dele hjemmet sitt med den gamle Indir, som ofte stjeler mat fra deres allerede magre kjøkken. Men Durga er glad i Indir, og gir henne ofte frukt stjålet fra en velstående nabos frukthage.

En dag anklager naboens kone Durga for å ha stjålet et perlekjede (noe Durga benekter) og hun beskylder Sarbajaya for å ha oppmuntret hennes tendens til å stjele. Sarbajayas blir stadig mer irritert ovenfor Indir og hun blir mer åpenlyst fiendtlig, noe som får Indir til å søke midlertidig tilflukt i hjemmet til en annen slektning. Harihar reiser til storbyen, i håp om å skaffe seg en bedre betalt jobb. Han lover at han skal komme tilbake med penger for å reparere deres falleferdige hjem, men han er borte lenger enn forventet. Under ektemannens fravær synker familien dypere ned i fattigdom, og Sarbajaya blir stadig mer desperat og engstelig. En dag blir Durga forkjølet, og utvikler høy feber. Tilstanden hennes forverres kort tid senere, og hun dør neste morgen.