La den rette komme inn (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
La den rette komme inn
orig. Låt den rätte komma in
Generell informasjon
SjangerSkrekk / Romantikk / Drama / Vampyr
Utgivelsesår2008
Prod.landSvensk
Lengde1 t. 54 min.
Språksvensk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegissørTomas Alfredson
ProdusentCarl Molinder
John Nordling
ManusforfatterJohn Ajvide Lindqvist
MusikkJohan Söderqvist
SjeffotografHoyte Van Hoytema
KlippTomas Alfredson
Daniel Jonsäter
Foran kamera
Hovedrolle(r)Kåre Hedebrant
Lina Leandersson
Annen informasjon
Filmformat2.35:1
FilmselskapEFTI
Premiere(r)26. januar 2008 (Gøteborg)
24. oktober 2008 (Norge)
24. oktober 2008 (USA)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

La den rette komme inn er en svensk drama-grøsser fra 2008. Den er regissert av Tomas Alfredson, og basert på boken La den rette komme inn, skrevet av John Ajvide Lindqvist. Lindqvist har også skrevet manus til filmen.

Filmen, som foregår i februar 1982, handler om den tolvårige Oskar, spilt av Kåre Hedebrant, som får en ny nabo i form av den tolvårige vampyren Eli, spilt av Lina Leandersson. Filmen har blitt karakterisert som en romantisk, sosialrealistisk skrekkfilm. Filmen er imidlertid ikke en skrekkfilm i vanlig forstand. Den handler om to outsidere som sakte men sikkert finner hverandre; Oskar – et mobbeoffer med fraskilt alkoholisert far som bor hos sin mor; og evig tolvårige Eli som eksisterer utenfor både samfunn og tid. Vampyrskildringen i filmen minner om klassikeren Nosferatu fra 1922. Eli er en ensom og isolert skikkelse, i kontrast til mer glorifiserte vampyrskildringer man ser i mange andre filmer.

Tittelen kan tolkes på flere måter. Dels at Eli ikke kan gå inn i et rom uten å være invitert, men også at Eli slipper Oskar inn i sitt liv og derved vinner tilbake noe av menneskeligheten sin. Filmen konsentrerer seg om forholdet mellom Eli og Oskar, og inneholder lite av bakgrunnshistorien og subplottene fra romanen. Selv om filmen gir mange hint, både tydelige og mindre tydelige. Det refereres kort til deler av bakgrunnshistorien til Eli slik den er beskrevet i romanen, men uten at den blir forklart nærmere slik at seere som ikke har lest boken vil ha vanskelig for å oppfatte det. Bl.a. er det en kort scene hvor Oskar ser Elis ødelagte kjønnsorganer, i tillegg til at Eli sier flere ganger at hun ikke er jente. I romanen kommer det frem at Eli egentlig er en kastrert gutt som heter Elias, født i Norrköping for over 200 år siden. Filmen kan også gi inntrykk av en Oskar/Håkan-parallellitet hvis man ikke følger nøye med på dialogen mellom Eli og Håkan. I romanen får vi vite at Eli plukker Håkan opp av rennesteinen i Växjö en stund før handlingen begynner.

Filmen og romanen inneholder selvbiografiske elementer; i det svenske radioprogrammet «Sommar i P1»[1], sendt 2006, forteller forfatteren John Ajvide Lindqvist om likhetstrekkene mellom hans egen barndom og Oskar. Dessuten er mange av fornavnene man møter autentiske for personer som levde i Blackeberg 1981/1982, kun etternavnene er endret.[2]

Matt Reeves, regissøren bak Cloverfield, har laget en amerikansk versjon av filmen.[trenger referanse]

Handling[rediger | rediger kilde]

En kveld flytter vampyren Eli inn ved siden av Oskar, sammen med en eldre mann, Håkan. Håkan går snart til verks med å skaffe Eli blod. Men han er ikke særlig dyktig, og andre gangen blir han oppdaget. Han heller syre over ansiktet for ikke å bli gjenkjent, og havner på sykehus. Samtidig kommer Oskar og Eli i kontakt med hverandre. Hun er først avvisende og sier de ikke kan være venner, men de kommer etter hvert nærmere hverandre, og hun begynner å se mer velstelt ut. Når Eli finner ut at Oskar blir mobbet, gir hun ham klar beskjed om å slå tilbake (Begynn nå. Slå tilbake. Hardt.). Hun lover også å hjelpe ham, (uten at Oskar forstår rekkevidden av dette). En kveld kaster Eli opp etter å ha tatt imot godteri fra ham, selv om hun vet hun ikke tåler det. Oskar holder rundt henne for å trøste, og sier han er glad i henne selv når hun spør om han ville likt henne om hun ikke var en jente.

Mens Eli blir kjent med Oskar, går hun også på jakt for å skaffe blod – hun tar først Jocke, en lokal alkoholiker fra miljøet på kinakroa, og senere Håkan på sykehuset, som ber henne om bli drept. Deretter besøker Eli Oskar. Oskar spør henne om hun vil være sammen med ham. Eli vet ikke hva dette betyr, men samtykker. Etter å ha forsikret seg om at alt er som vanlig, og gjentatt overfor Oskar at hun ikke er en jente.

Det er friluftsdag på skolen, og det betyr at Oskar skal kastes i en råk i isen. Nå slår Oskar imidlertid kraftig fra seg, og treffer den verste mobberen (Conny) så hardt over øret at han må på sykehus. Om kvelden vil Oskar feire dette ved å blande blod med Eli – en dårlig idé sammen med en vampyr. Eli klarer såvidt å holde seg fra å angripe Oskar, og løper sin vei. Oskar står fortvilet tilbake, og skjønner nå hva Eli egentlig er. Eli angriper Virginia, som også er med i den lokale gjengen på kinakroa. Kjæresten hennes, Lacke, er imidlertid i nærheten og forstyrrer Eli slik at Virginia overlever. Morgenen etter våkner Virginia og oppdager at hun er i ferd med å bli vampyr. Hun velger etter hvert å begå selvmord, og forsvinner i et flammehav når sollyset treffer henne.

I mellomtiden har Oskar reist på besøk til faren sin for å få ting på avstand. Men når naboen kommer på besøk for å drikke sprit med faren, bestemmer Oskar seg for å dra tilbake til Eli (hvilket monster velger du). Når Oskar kommer tilbake er det er tydelig at hun har gitt opp å se ham igjen – hun er igjen uflidd, med Virginias blod under neglene. Eli innrømmer at hun er vampyr, og forteller at hun har vært tolv år veldig lenge. Hun viser ham forskjellige ting. Men da Oskar får se alle ringene og pengene som han mistenker Eli har tatt fra ofrene sine, blir det igjen for mye for Oskar, og han drar hjem.

Eli kommer på besøk til Oskar kvelden etter. Det flyr en djevel i ham, og han spør hva som skjer hvis hun kommer inn uten å være invitert. Eli går inn likevel, og begynner å blø kraftig overalt. Blødningene stopper når Oskar forferdet inviterer henne inn. Oskar får nå vite mer om Eli (bli meg litt); hun er egentlig en kastrert gutt. Etterhvert kommer moren til Oskar, og Eli stikker ut gjennom vinduet og hjem. Om natten, når moren sover, følger Oskar etter. Når han våkner utpå dagen i Elis leilighet er Lacke på vei for å hevne tapet av sine kjære. Han går inn på badet hvor Eli ligger for drepe henne. Lacke har imidlertid ikke oppdaget Oskar, som skriker til for å advare Eli. Hun våkner, og angriper Lacke. Og nok en gang flyttes grensene for hva Oskar må akseptere for å være sammen med Eli, når han står i stua og hører de grufulle lydene fra badet der Lacke tømmes for blod. Så kommer hun ut med blodig ansikt og takker Oskar. Eli sier hun må flytte på grunn av alt bråket, og de kysser hverandre farvel. Fra rommet sitt ser Oskar drosjen kjøre av gårde med Eli, og han er ensom igjen.

Dagen etter ringer en av Oskars ”kamerater” og får ham med på bassengtrening om kvelden. Men det er en felle – Connys eldre bror Jonny vil hevne brorens skadde øre. Læreren blir avledet, og alene med mobben får Oskar valget mellom å være under vann i tre minutter eller få stukket ut et øye. Oskar holdes under vann av Jonny, men nedefra vannet høres plutselig dempede lyder av knust glass og skrik. Så faller Jonnys avrevne hode ned i vannet, tett fulgt av den avbitte armen hans. Når Oskar kommer til overflaten ser han rett inn i øynene til Eli, som har drept tre av mobben, mens den siste sitter skjelvende igjen på tribunen.

Epilog[rediger | rediger kilde]

Filmen, og i enda større grad den amerikanske versjonen, Let Me In (2010), kan tolkes i retning av at Oskar blir Elis nye hjelper. Dette er absolutt ikke forfatterens mening med hva som hender. For å gi sin versjon, har JAL skrevet en 30 siders lang epilog, "Låt de gamla drömmarna dö" (2011). Dette er en frittstående novelle som indirekte forteller hvordan det går med Eli og Oskar. Novellen finnes i en samling historier med samme navn.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Birger Vestmo i P3 kaller filmen «en uforskammet stilsikker svensk film som blander ung kjærlighet og vemmelig vampyrskrekk med et overraskende godt resultat.»[3] Eirik Alver i Dagbladet skriver at det er «en film som med stor overbevisning blander oppveksttraumer med vampyrmytologi, klassisk sosialrealisme med gammeldags skrekk av svært grafisk slag. En film i en klasse for seg.»[4]

Ivar Winther i Østlandssendingen skriver: «Dette er en film som ikke ligner så mye annet. La den rette komme inn er nok i smaleste laget for å kunne treffe det helt store publikummet. Dette er en film som i første rekke henvender seg til folk som har et mer aktivt forhold til det å gå på kino, men som likevel vil gjøre stort inntrykk på alle som måtte se den.»[5]

Filmen vant fem priser under Guldbaggeutdelingen 12. januar 2009, blant annet for beste regi.[6]

Rotten Tomatoes har kåret filmen til tidenes nest beste vampyrfilm[7] kun slått av klassikeren Nosferatu fra 1922.

Filmmusikken er skerevet av den svenske komponisten Johan Söderqvist, og har vunnet en rekke priser.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]