Katana
_katana_tsuka.JPG)
.png)
Katana (刀) var navnet på samuraienes langsverd (大刀 daitō), i hovedsak tatt i bruk etter 1400, da det tok over for tachi. Katana uttales på japansk som på norsk, og har ingen flertallsform.
Katana som statussymbol
[rediger | rediger kilde]Katana er et svakt krummet, enegget sverd, tradisjonelt brukt av japanske samuraier. Sverdet ble båret stukket bak beltet (obi), med eggen opp. Selv om katanaen ble båret av flere typer soldater, var den - som tilbehør til et sivilt antrekk - først og fremst knyttet til samuraier. I Edo-perioden var det deres privilegium å ha rett til å bære katana sammen med en kortere wakizashi (et katanalignende kortsverd) eller enda kortere tantō (kampkniv). Når katanaen ble båret sammen med en wakizashi, ble de to våpnene kalt daisho («stor – liten») og demonstrerte eierens status som samurai.
På grunn av den komplekse framstillingsmetoden, og begrensningene i japansk stål, var og er velsmidde og sterke katanablader høyt verdsatt i Japan. Flere slike sverd er bevart som nasjonale klenodier. Smiing av sverd er strengt regulert i Japan i dag, og registrerte smeder har bare lov å smi to katana- eller tre wakizashi-blader i måneden. Smeder som mestrer den tradisjonelle framstillingsmetoden, utropes til levende nasjonalskatter i Japan, og sverd fra en slik mester gis som gaver til utenlandske statsoverhoder.[1]
Tilvirkning
[rediger | rediger kilde]Katanaene var mønstersmidd, og bladet kunne være smidd sammen av opptil 16 jern- og stålstenger som ble snodd sammen i flere operasjoner. Metallet ble varmet med svak varme i to dager før de foldet det, og det kunne ta fra 8-12 måneder å lage de aller beste katanaene.
Jernforekomstene i Japan og de tradisjonelle utvinningsmetodene gjorde at stålet var relativt mye hardere, men også sprøere enn stål laget i Europa. Smedene motvirket dette ved å smi sammen lag av jern - opp til 65 000 lag[2] - med forskjellig hardhetsgrad, slik at bladet ble både smidig og sterkt. Den harde eggen fremkom når bladet ble dekket med en blanding av leire og opphakket strå. Sverdeggen stakk ut av massen, og når sverdet ble nedkjølt brått etter oppvarming, herdet det eggen.[3] En slik egg kan slipes svært skarp, og polering/sliping av sverdene regnes som et eget fag i Japan. Sammen med den krumme fasongen gir det et sverd med svært gode kuttegenskaper, selv om sverdet ikke tåler like stor belastning som tilsvarende europeiske sverd, særlig ikke fra siden.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kapp, H. & Yoshihara, Y. (2012). The craft of the Japanese sword (1. utg.). New York, N.Y.: Kodansha USA. s. 45. ISBN 978-1568364315.
- ^ Jónas Terney Arason: «Katana var samuraiens dødbringende kunstverk», historienet.no
- ^ NOVA | Secrets of the Samurai Sword. Pbs.org.
- ^ Clements, J. «Longsword and Katana Considered». The Arma. Besøkt 20. november 2017.
