Mulholland Drive (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mulholland Drive
Generell informasjon
Utgitt
  • 16. mai 2001 (2001-05-16) (Cannes)
  • 12. oktober 2001 (2001-10-12)
Lengde 146 min.
Språk Engelsk
Bak kamera
Regissør David Lynch
Manus David Lynch
Produsent
Foran kamera
Medvirkende Naomi Watts,
Laura Harring,
Justin Theroux
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Mulholland Drive (skriftlig kjent som Mulholland Dr.) er en amerikansk thriller fra 2001 skrevet og regissert av David Lynch. Filmen har klare elementer av grøsser, og er i likhet med Lynchs tidligere film Lost Highway og hans senere Inland Empire til tider svært eksperimentell i sin narratologi og fortellerform. Eksempelvis er det enkelte sekvenser som bryter med hovedhistorien både estetisk og innholdsmessig, og enkelte skuespillere dukker opp som flere roller.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den unge skuespilleren Betty (Naomi Watts) reiser til Hollywood med en drøm om å slå gjennom som skuespiller. Hun havner imidlertid midt i en mørk konspirasjon som involverer en kvinne (Laura Harring) som nesten ble drept, men ble reddet av en bilulykke som har gitt henne hukommelsestap. Etterhvert blir disse to kvinnene dratt inn i en psykotisk illusjon som involverer en merkelig blå boks, en regissør som heter Adam Kesher (Justin Theroux), og den mystiske nattklubb Silencio.[1]

Inspirasjon[rediger | rediger kilde]

Filmen har tydelige paralleller til den amerikanske filmen Sunset Blvd. fra 1950. Begge er oppkalt etter en vei i Hollywood, begge har en forkortelse i tittelen, begge omhandler filmbransjen og karakterer som søker fremgang og anerkjennelse, og begge har tydelige trekk fra grøsser-sjangeren. Lynch har selv uttalt at Sunset Blvd. er en av hans favorittfilmer gjennom tidene[2].

Lynchs hint[rediger | rediger kilde]

Filmen kan - i likhet med flere andre Lynch-filmer - være vanskelig å forstå. Det som imidlertid skiller denne filmen fra bl.a. Lost Highway og Inland Empire er at David Lynch lanserte listen "10 Clues to Unlocking This Thriller" (ti hint/spor for å løse denne thrilleren).

Hans hint var:

  • Pay particular attention in the beginning of the film: at least two clues are revealed before the credits (følg nøye med i starten av filmen. Minst to spor/hint blir gitt før tittelsekvensen)
  • Notice appearances of the red lampshade. (Legg merke til den røde lampeskjermens opptredner)
  • Can you hear the title of the film that Adam Kesher is auditioning actresses for? Is it mentioned again? (Kan du høre tittelen til filmen Adam Kesher har audition for skuespillerinner på? Blir den nevnt igjen?)
  • An accident is a terrible event... notice the location of the accident. (En ulykke er en fryktelig hendelse... Legg merke til hvor ulykken finner sted)
  • Who gives a key, and why? (Hvem gir en nøkkel, og hvorfor?)
  • Notice the robe, the ashtray, the coffee cup. (Legg merke til kappen, askebegeret og kaffekoppen)
  • What is felt, realized and gathered at the club Silencio? (Hva er følt, realisert og samlet på Club Silencio?)
  • Did talent alone help Camilla? (Var det talentet alene som hjalp Camilla?)
  • Notice the occurrences surrounding the man behind Winkies. (Legg merke til hendelsene rundt mannen bak Winkies)
  • Where is Aunt Ruth? (Hvor er tante Rut)[3]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Under Academy Awards (Oscar) ble David Lynch nominert for beste regi. Under Golden Globes ble filmen nominert i klassene beste dramafilm, beste regi (David Lynch), beste manus (David Lynch) og beste originalmusikk (Angelo Badalamenti). Også under BAFTA Awards ble Badalamenti nominert for musikken, mens Mary Sweeney ble nominert - og vant - prisen for beste klipp[4].

Norsk mottakelse[rediger | rediger kilde]

Birger Vestmo i NRK gav filmen terningkast 6, og kalte den et mesterverk og uttalte "At Lynch ble Oscar-nominert for dette praktstykket av en film er like selvfølgelig som at jorda er rund!"[5]. Dagbladet og Aftenposten strakk seg til terningkast 5[6], mens Jon Selås i VG mente at filmen bar preg av å egentlig være et TV-seriekonsept, og trillet 4 på terningen. Han trakk blant annet frem at "Innfallene blir for mange, de løse tråder for tallrike, stemningen viktigere enn historien"[7].

Trivia[rediger | rediger kilde]

  • Ideen var opprinnelig en idé for en TV-serie, og deler av filmen ble filmet allerede i 1999, for en pilot til dette prosjektet. Senere ble flere scener lagt til, og en filmversjon var ferdig i 2001.
  • Sangeren i Club Silencio fremfører en spansk accapellaversjon av Roy Orbisons sang Crying.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]