CHC Helikopter Service

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
CHC Helikopter Service
IATA: L5 – ICAO: HKS
Callsign HELIBUS
Grunnlagt 1956
Hovedflyplasser Bergen lufthavn, Flesland
Kristiansund lufthavn, Kvernberget
Stavanger lufthavn, Sola
Antall fly 28
Hovedkontor Stavanger, Norge
Nøkkelpersoner Ansvarlig leder Dag Falk-Petersen
Nettside http://www.chc.ca
En Eurocopter Super Puma i selskapets gamle bemalning, fotografert på Kristiansund lufthavn, Kvernberget

CHC Helikopter Service er et norsk helikopterselskap som eies av det canadiske selskapet CHC Helicopter. Selskapet har sin norske administrasjon på Stavanger lufthavn, Sola. Selskapet flyr til oljeinstallasjonerkontinentalsokkelen i Nordsjøen og i Norskehavet. De har helikopterbaser utover hele landet pluss fem SAR-helikoptre stasjonert på Ekofiskfeltet (to), Osebergfeltet, Statfjordfeltet og fra våren 2007 Heidrun.

Selskapet het før 18. desember 2000 Helikopter Service da det forandret navn til CHC Helikopter Service. 2. april 2009 ble navnet igjen endret, denne gang til CHC Norway. 26. oktober 2010 endret selskapet igjen navn, denne gangen tilbake til CHC Helikopter Service, for å anerkjenne selskapets lange tradisjon og ærefulle historie gjennom nesten 60 års helikopterdrift i Norge, som selskapets tyske styreformann sier det.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble etablert under navnet Scancopter-Service A/S i 1956, og startet operasjoner med en flåte bestående av diverse små helikoptre. Selskapet fløy oppdrag for firma og privatpersoner, og drev med person- og varetransport de første årene. Men på slutten av 60-tallet, da norsk oljeproduksjon så smått begynte å komme i gang var behovet der for et helikopterselskap som kunne frakte personell og utstyr ut til oljeinstallasjonene. Selskapet gikk til innkjøp av to Sikorsky S-61-maskiner, og skiftet samtidig navn til Helikopter Service. Innen 1980 administrerte selskapet en flåte bestående av hele 20 slike helikoptre.

Parallelt med helikopteroperasjonene på 60- og 70-tallet vokste det også fram et flyselskap under samme navn. Dette ble kort tid etter oppstart kjøpt opp av SAS og Fred. Olsens Flyselskap.

I 1982 begynte selskapet å fornye helikopterflåten sin, og gikk til innkjøp av nye Eurocopter Super Puma-maskiner, og senere også helikoptertypen Eurocopter Super Puma 2. På 90-tallet administrerte selskapet også en Eurocopter Dauphin som ble brukt til søk. og redningsoppdrag.

I 1996 skiftet selskapet nok en gang navn, denne gang til Helicopter Services Group. Selskapet kjøpte så opp britiske Bond Helicopters og dets australske datterselskap Lloyd Helicopters, Noen år senere ble også sørafrikanske Court Helicopters kjøpt opp av Helicopter Services-gruppen. I 1999 ble for øvrig selskapet selv kjøpt opp av canadiske CHC Helicopers, og året etter skiftet selskapet navn til CHC Helikopter Service for å passe inn i morselskapets markedsprofil. Det samme året ble Lufttransport og Heliflyg solgt videre fra CHC til henholdsvis Norwegian Air Shuttle og Osterman Aero.

Flåte[rediger | rediger kilde]

Flytype Antall Setekonfigurasjon Registreringer
Eurocopter Super Puma Mk.I 8
Eurocopter Super Puma Mk.II 5
Sikorsky S-92A 12
Eurocopter EC225 8

Ulykker[rediger | rediger kilde]

  • 9. juli 1973: En S-61N LN-OQA på vei fra Gulf Tide på Ekofisk til Forus nødlandet i sjøen ca. 65 NM vest av Egersund. Et halerotorblad brakk på grunn av korrosjon og helikopteret mistet halerotoreffekten. Under den påfølgende nødlandingen i sjøen brakk venstre flottør av og helikopteret veltet. Av besetningen på 2 og 15 passasjerer omkom 4 av passasjerene.
  • 23. november 1977: En innleiet S-61N fra Wiking Helikopter Service på vei fra Forus havarerte ca. 30 nm fra Ekofisk. Det er ikke funnet noen tekniske feil med helikopteret og årsaksforholdene er ikke klarlagt. Alle om bord, 2 flygere og 10 passasjerer, omkom.
  • 26. juni 1978Nordsjø-ulykken 1978: En S-61N på vei fra Flesland til Statfjord A havarerte ca. 55 NM vest av Sognefjorden. Helikopteret havarerte fordi et rotorblad løsnet fra rotorhodet etter at spindelen sprakk. Alle om bord, 2 flygere og 16 passasjerer omkom.
  • 31. juli 1979: En Bell 212 LN-ORL kom ut av kontroll nordvest av Sola under en prøveflyging etter teknisk vedlikehold. Det ble ikke funnet tekniske feil på helikopteret. Alle ombordværende, 1 flyger og 2 teknikere ble alvorlig skadet.
  • 19. april 1983: Under start fra M/S Bucentaur hektet høyre understellmeie på en Bell 212 LN-OQV seg fast i taunettet på helikopterdekket slik at helikopteret rullet over og ble liggende på siden. Ingen av de ombordværende, 2 flygere og 4 passasjerer ble skadet.
  • 3. oktober 1990:En Bell 214ST LN-OML havarerte da det fløy i fjellveggen på Alden i Askvold under et SAR oppdrag. Alle om bord, 2 flygere, 2 andre besetningsmedlemmer og 1 sykepleier omkom.
  • 10. august 1991 En Bell 212 LN-OSC havarerte etter at hovedrotoren traff plattformstrukturen under et løfteoppdrag ved Ekofisk i Nordsjøen. Alle om bord, 2 flygere og en heiseoperatør omkom. En montør på plattformen ble lettere skadet.
  • 18. januar 1996 En Eurocopter Super Puma AS332L1 LN-OBP nødlandet i Nordsjøen ca. 40 NM sørvest av Sola etter at det oppstod kraftige vibrasjoner på grunn av feil på et hovedrotorblad. Alle om bord, 2 flygere og 16 passasjerer ble heist uskadet opp av 2 Westland Sea King helikoptre fra redningshelikoptertjenesten.
  • 8. september 1997Norneulykken: En Eurocopter Super Puma AS332L1 på vei fra Brønnøysund til produksjonsskipet «Norne» havarerte i Norskehavet ca. 100 nautiske mil vest-nordvest for Brønnøysund. En teknisk feilkjede som startet i akselforbindelsen mellom høyre motor og hovedgirboksen medførte at vitale kontrollstag for styring av helikopteret ble kuttet og det kom helt ut av kontroll. Alle om bord, 2 flygere og 10 passasjerer omkom.
  • 31. oktober 1997 En Eurocopter Super Puma AS332L2, LN-OHC ble betydelig skadet da den traff bakken etter tap av kontroll under en treningsflyging ved Stavanger lufthavn Sola. Begge om bord, 2 flygere var uskadet.

Destinasjoner[rediger | rediger kilde]

CHC Helicopter Service betjener flere offshoreinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel fra sine baser på fastlandet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

CHC Norway, offisiell nettside