Coast Air

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coast Air
Coast Air
IATA: BX – ICAO: CST
Callsign COAST CENTRE
Grunnlagt 1975
Avviklet drift 23. januar 2008
Hovedflyplasser Haugesund lufthavn, Karmøy
Antall fly 9 (ved konkurs)
Destinasjoner 8 (ved konkurs)
Hovedkontor Karmøy, Norge
Nettside http://www.coastair.no

Coast Air (opprinnelig Coast Aero Centre) var et norsk flyselskap med Haugesund lufthavn som hovedbase. Selskapet ble opprettet 1975 og innstilte driften 23. januar 2008.[1] Selskapet var Norges fjerde største flyselskap etter SAS, Norwegian og Widerøe. Flyselskapet fløy i forkant av sin konkurs daglige ruter mellom blant annet Stord, Sandefjord, Røros, Oslo, Haugesund, Fagernes, Bergen og København.

Fagernes lufthavn, Leirin ble trafikkert av Coast Air fra 1990 til 1997 og fra 2003 til 2008

Historie[rediger | rediger kilde]

Coast Aero Centre[rediger | rediger kilde]

Coast Aero Centre startet i 1975 opp drift fra Haugesund lufthavn, Karmøy. Selskapet drev kun lokalt med småfly frem til 1984, da det søkte om konsesjon til å drive ruteflygninger til og fra Norge. Grunnen til denne søknaden var at SAS det samme året valgte å legge ned ruten mellom Haugesund og Aberdeen. Søknaden ble innvilget, og selskapet gikk til innkjøp av en 15-seters Embraer Bandeirante. Ruteedriften begynte den 20. august 1986, men det viste seg fort at ruten var ulønnsom, noe som førte til at den ble nedlagt 8 måneder senere.[2]

Selskapet prøvde seg også på ruteflygninger fra Stord og Skien til Oslo på midten av 80-tallet, for så å utvide til å inkludere Bergen og Stavanger.[2]

Selskapet merket finanskrisen på 80-tallet godt da Den norske Creditbank (DnC) gjorde det klart at selskapet ikke ville få mer kreditt. På den tiden opererte selskapet med 35 årsverk, og hadde ni daglige ruter. Dette førte til at all drift ble stanset med umiddelbar virking.[3] Selskapet hadde en gjeld på 23 millioner norske kroner, en gjeld selskapet ikke var i stand til å betale. Flyselskapet ble slått konkurs den 29. april 1988.[4]

Reetableringen[rediger | rediger kilde]

Ett nytt selskap, Coast Air kjøpte opp konkursboet til Coast Aero Centre etter konkursen. I 1989 mottok det nye selskapet en årelang konsesjon til å operere rutene Haugesund – Bergen – Stavanger, Geilo – Oslo og Geilo – Stavanger. Selskapet brukte et fly av typen deHavilland Twin Otter.[5] Selskapet mottok året etter også konsesjon til å operere flygninger til og fra nyåpnede Fagernes lufthavn, Leirin. Driften fra Leirin var sterkt subsidiert av staten, siden etter nedleggelsen av Valdresbanen var den nye flyplassen ment å fungere som transportenhet fra Hallingdalen til hovedstaden. Coast Air opererte med en kabinfaktor på rundt 20 % på ruten Fagernes – Oslo.[6]

I 1994 ble luftfarten i Norge deregulert etter europeiske standarder. Dette førte til at flyselskaper ikke lengre trengte å søke om konsesjon på ruter, men kunne fly de rutene de selv ønsket. Unntaket var statens anbudsruter. Som en følge av dette åpnet Coast Air en ny rute mellom Bergen og Kristiansand, trafikkert med BAe Jetstream 31-maskiner.[7]

Anbudsruter[rediger | rediger kilde]

Selskapet mistet i 1996 kontrakten på trafikk til og fra Fagernes. Selskapet fikk tildelt sin første anbudsrute i 1999, og startet da å fly fra Florø til Oslo og Bergen. Den nye ruten førte til at selskapet så seg nødt til å oppgradere flåen sin, og to nye 46-seters ATR 42-maskiner ble innkjøpt.

I kjølvannet av terrorangrepet 11. september 2001 minsket behovet for flytrafikk, og Coast Air gikk med tap på rutene fra Florø da passasjerene sviktet. Selskapet mistet kontrakten på flytrafikk til og fra Florø i 2002, men vant på ny anbudsrunden om å kunne fly til og fra Fagernes.[8]

Selskapet startet for øvrig i 2007 en ny rute mellom Røros og Trondheim, en rute som ble flydd to ganger ukentlig.[9]

Finansielle problemer og endelig konkurs[rediger | rediger kilde]

En BAe Jetstream 32 på Kristiansund lufthavn, Kvernberget

Coast Air var frem til 2004 eid av holdingselskapet Kystfly AS. Mellom 2001 og 2003 ble totalt 35 millioner kroner sprøytet inn i firmaet av investorer og private givere. Hystad-familien, en av de fire eierne av Kystfly valgte i 2004 å trekke seg ut av foretaket, noe som førte til at selskapet fant seg selv på randen av konkurs.[10] Selskapet ble reddet av nye investorer, men dette førte med seg at selskapet la om markedsprofilen sin med å selge ATR-42-flåten, og heller fokusere på drift med sin Jetstream 32-flåte.[11]

I august 2004 kjøpte Seglem, en av de fire opprinnelige investorene i Kystfly hele flyselskapet fra partnerne.[12] Selskapet begynte da å levere bedre resultater, og hadde et lite overskudd i første kvartal av 2004, selv om selskapet helhetlig tapte 17,6 millioner kroner det året.[13]Selskapet prøvde seg i etterkant av ommleggingen seg på flere nye destinasjoner, som Stockholm, Molde og Kristiansund, men med vekslende hell.

Den 23. januar 2008 slo styret i Coast Air selskapet konkurs.[14] Selskapets høye driftskostnader kunne ikke forsvares, og Seglems flertallige forsøk på å berge flyselskapet viste seg å være mislykkede. Anbudsrutene selskapet opererte ble gitt videre til nye operatører, og konkursboet ble solgt til blant annet DAT, som også tok over noen av rutene.

Flåte[rediger | rediger kilde]

Ved konkursen i 2008 administrerte Coast Air en flåte bestående av følgende fly:

Flytype Antall Setekonfigurasjon Flyr Merknad
ATR 42 2 46 seter København og Gdańsk
BAe Jetstream 31 2 19 seter Innenriks
BAe Jetstream 32 4 19 seter Innenriks

Destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Ved konkursen i 2008 opererte Coast Air flygninger til følgende destinasjoner:

By Flyplasskode Flyplassnavn Bemerkninger
IATA ICAO
Danmarks flagg Danmark
København CPH EKCH Københavns lufthavn
Norges flagg Norge
Bergen BGO ENBR Bergen lufthavn, Flesland
Fagernes VBD ENFG Fagernes lufthavn, Leirin
Haugesund HAU ENHD Haugesund lufthavn, Karmøy Hovedbase
Molde MOL ENML Molde lufthavn, Årø
Oslo OSL ENGM Oslo Lufthavn, Gardermoen
Røros RRS ENRO Røros lufthavn
Sandefjord TRF ENTO Sandefjord lufthavn, Torp
Stord SPR ENSO Stord lufthavn, Sørstokken Hovedbase
Trondheim TRD ENBR Trondheim lufthavn, Værnes Mekaniskbase (Statoil-Charter)
Polens flagg Polen
Gdańsk GDN EPGD Gdańsk Lech Wałęsa lufthavn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet: Coast Air konkurs
  2. ^ a b Ja til Coast Aero" Aftenposten. 19. august 1986.
  3. ^ DNC stanser flyselskap" Norwegian News Agency. 7. februar 1988.
  4. ^ "Flyselskapet Coast Aero Center havner i skifteretten" Norwegian News Agency. 18. februar 1988.
  5. ^ "Coast Air får prøvedrift på fire flyruter" Norwegian News Agency. 3. april 1989.
  6. ^ Stedje, Jan and Hansen, Cathrine Krane (7. august 1993) "Norges dyreste flypassasjer" Bergens Tidende: s. 8.
  7. ^ Lillesund, Geir (27. mars 1994) "Ny æra i norsk luftfart innledes til påske" Norwegian News Agency.
  8. ^ www.regjeringen.no: Ny tildeling av anbudsruter (2002)
  9. ^ www.retten.no: «Ny flyrute fra Røros»
  10. ^ www.haugesunds-avis.no: «På konkursens rand»
  11. ^ www.dn.no: «Reddet med et nødskrik»
  12. ^ www.haugesunds-avis.no: «På konkursens rand»
  13. ^ www.haugesunds-avis.no: «Coast Air i minus»
  14. ^ www.dagbladet.no: «Coast Air er konkurs»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]