Junkers Ju 52

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Junkers Ju 52
Junkers Ju 52
Lufthansas veteranfly D-AQUI
Informasjon
Rolle Passasjerfly
Produsent Junkers
Første flyvning 13. oktober 1930
Produsert 19301945 (1949 Frankrike og Spania)
Antall produsert 5 415
Passasjerer 15 17
Mannskap 3
Utviklet fra W 34
Videreutviklet til .
Spesifikasjoner
Lengde 18,80 m
Høyde 4,50 m
Vingespenn 29,25 m
Vingeareal 110,50
Egenvekt 6 560 kg
Vekt (lastet) 10 515 kg
Motorer 3× BMW 132T-2 stjernemotorer, hver på 830 hk
Topphastighet 260 km/t
Marsjfart 200-220 km/t
Marsjhøyde 2600-4800 m
Rekkevidde inntil 1400 km
Klatrefart 346 m/min

Junkers Ju 52 med kallenavn «Tante Ju», var et kombinert passasjer- og transportfly produsert 19321945 av Junkers. Prototypen fløy første gang 13. oktober 1930. Den var konstruert av Ernst Zindel ved Junkers-fabrikkene i Dessau. Flyets «bølgeblikk»-skrog gav flyet et karakteristisk kasse-lignende utseende.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Flyet var en viderutvikling av, og hadde likhetstrekk med, andre Junkers-fly, for eksempel W33/W34. Det var utstyrt med én motor, vekselsvis produsert av BMW og Junkers, men allerede under de første prøveflyvninger ble det klart at flyets yteevne var utilstrekkelig. Det ble derfor utviklet en modell med 3 motorer kalt Ju52/3m. Den nye utgaven var først utstyrt med 3 Pratt & Whitney Hornet motorer som senere ble erstattet med BMW 132 motorer. De to ekstra motorene ga flyet en bedre yteevne og større lastekapasitet. Eksportmodellene ble oftest utstyrt med Pratt & Whitney Wasp eller Bristol Pegasus motorer.

Sivil tjeneste[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet var flyet ment å være et frakt- og postfly. Med 15–17 sitteplasser ble flyet populært som passasjerfly og Junkers fikk bestillinger fra land i Sør-Amerika, Syd-Afrika og flere land i Europa. I Norge bestilte Det Norske Luftfartselskap (DNL) i 1935 3 fly med flottører. DNLs fly ble levert med opprinnelige Hornet-motorer.

Militær bruk[rediger | rediger kilde]

Ju 52 ble først brukt som militærfly under den spanske borgerkrig både til troppetransport og til transport av fallskjermsoldater. Flyet ble også benyttet som bombefly under bombingen av Guernica. Luftwaffe brukte flyet under hele den andre verdenskrig, inklusive invasjonen av Norge 9. april 1940.

Ju 52 var et relativt langsomt fly med en toppfart på 265 km/t. Det var i tillegg lett bevæpnet. Det var derfor nødvendig med jagereskorte, men tapene ble likevel store. Ved krigens slutt ble mange eksemplarer hugget opp, men fortsatt finnes det fly igjen i museer over hele verden. Et lite antall er fortsatt i bruk som veteranfly.

Produksjonen av Ju 52 opphørte i Tyskland i 1945, men fortsatte i Frankrike og Spania frem til 1949. Det er tilsammen bygget 5 415 Ju 52. Av disse ble 400 bygget i Frankrike og 170 i Spania.

Ju 52 er også den flytypen som kan notere lengst levetid. De siste Ju 52 var i bruk av Sveits' flyvåpen og ble tatt ut av tjeneste i 1982.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Lufthansa D-AQUI
Ju 52
Ju 52/3mg7e
Dimensjoner
Vingespenn 29,25 m
Vingeareale 110,50 m²
Lengde 18,80 m
Høyde 4,50 m
Vekt
Nettovekt 6 560 kg
Maksimal startvekt 10 515 kg
Ytelser
Topphastighet 260 km/t
Klatrehastighet 3,47 m/sek
Topphøyde 5400 m
Rekkevidde 1400 km
Annet
Motorer BMW 132T-2 stjernemotorer (830 hk)
Bestykning 3× 7,92 mm mitraljøser

Norskregistrerte Ju 52[rediger | rediger kilde]

Følgende Junkers Ju 52 har vært registrert i Norges luftfartøyregister

Den 9. april 1940 ble DNLs 3 fly beslaglagt av okkupasjonsmakten:

  • LN–DAF «Najaden»
  • LN–DAH «Falken»
  • LN–DAI «Hauken» – havarerte i Hommelvik 1. mars 1943

Etter 1945 fikk DNL tilbake 2 av sine tidligere fly:

  • LN–DAF omregistrert LN–KAG «Tyrihans»
  • LN–DAH omregistrert LN–KAF «Askeladden»

Fra Luftwaffe overtok DNL 7 fly:

  • LN–LAB havarert på Snarøya 22. mai 1946Snarø-ulykken
  • LN–KAD «Per» – opphugget 14. november 1950
  • LN–KAE «Pål» – opphugget 28. november 1950
  • LN–KAB «Tyrihans» – opphugget 25. mai 1948
  • LN–KAI «Peik» – opphugget 25. mai 1948
  • LN–KAU «Ulabrand» – brukt til resevedeler
  • LN–KAL – brukt til resevedeler

Museums- og veteranfly[rediger | rediger kilde]

Det finnes et stort antal Ju 52 i fly- og transportmuseer. I Norge finnes en Ju 52 i militære farger ved Forsvarets flysamling, Gardermoen, og en sivil variant ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

Fortsatt er 8 Ju-52 flyvedyktige:

DNLs «Askeladden», nå D–CDLH[rediger | rediger kilde]

Den tidligere «Askeladden» Nå med tysk registrering

Det eldste eksemplaret ble produsert i 1936 for Lufthansa, og var registrert som D–AQUI «Fritz Simon». Flyet ble solgt til DNL i 1936 som erstatning for «Havørn» som gikk tapt i Havørn-ulykken og ble registret LN–DAH «Falken». Dette ble konfiskert av Luftwaffe i 1940 og fikk da tilbake sin gamle registrering D–AQUI og navnet «Kurt Wintgens» – et flyveress fra første verdenskrig.

Etter krigen kom flyet tilbake til DNL og ble brukt på Finnmaksruten fram til 1956. Flyet ble tilbudt Norsk Teknisk Museum, som måtte avstå å motta gaven på grunn av plassmangel. Det ble da lagt ut for salg. Etter et år ble det solgt til Transportes Aereos Orientales i Ecuador, og fikk den nye registreringen HC–ABS «Amazonas». Det ble tatt ut av tjeneste i 1963 og ble så stående på Quito Airport i fem år. Deretter ble flyet kjøpt av den tidligere jagerflygeren i American Air Force, Lester Weaver for 52 500 dollar og ble registrert som N130LW. De amerikanske luftfartsmyndigheter nektet imidlertid å sertifisere det til annet enn bruk til fremvisning på flystevner og lignende.

Flyet ble så kjøpt av flygeren og forfatteren Martin Caidin (1926–1997) for 150 500 dollar, som registrerte det som N52JU «Iron Annie». Caldin brukte to år på å sette flyet i stand og fikk sertifisert det i 1976 uten restriksjoner. Han beholdt det frem til desember 1984 ble kjøpt tilbake av Lufthansa, og ble fløyet til Hamburg via Grønland, Island og England. Etter et år med omfattende restaurering, begynte det sin nye karriere med rundflygninger over tyske byer. Flyet har fått ny offisiell registrering D–CDLH, malt under flyets haleror. Imidlertid er den gamle registreringen D–AQUI malt på vingene, og flyet har fått navnet «Tempelhof». Flyet er hvert år i full trafikk gjennom hele sommerhalvåret, og flyr flere rundturer hver dag omkring i hele Tyskland.

Ju 52-veteraner fortsatt flyvedyktige[rediger | rediger kilde]

Lufthansa Ju 52/3m (D–CDLH) malt iu sine opprinnelige farger som D-AQUI
Ju-Air Ju 52/3m g4e (HB-HOT)
Commemorative Air Force CASA 352 (N352JU)
Ju-Air CASA 352 (HB–HOY) in Zürich
Ju-Air Ju 52/3m g4e (HB-HOS)
Amicale J.B. Salis CASA 352 (F–AZJU)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]