Air Greenland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Air Greenland
Air Greenland
IATA: GL – ICAO: GRL
Callsign GREENLAND
Grunnlagt 1960
Startet flygninger 1960
Hovedflyplasser Københavns Lufthavn (CPH), Ilulissat Lufthavn (JAV) ,Kangerlussuaq Lufthavn (SFJ), Nuuk Lufthavn (GOH
Bonusprogram EuroBonus Suspendert 1. januar 2010
Lounge Novia Business Class Lounge
Antall fly 37
Destinasjoner 58
Morselskap * SAS Group
Slagord 'Pitsaanerpaamik apuussisarpugut.' (Grønlandsk) 'Vi bringer det bedste frem.' (Dansk) 'We bring out the best.' (Engelsk)
Hovedkontor Nuuk, Grønland
Omsetning 1011,7 millioner DKK[1]
Overskudd 62,5 millioner DKK[2]
Ansatte 643[3]
Passasjerer 393 000 (2010)[3]
Setefaktor 585 143[3]
Nøkkelpersoner Michael Højgaard (CEO)
Jens Wittrup Willumsen (st. fm.)
Julia Pars
Nettside http://www.airgreenland.dk
DHC-6 Twin Otter brukes som charterfly og til betjening af Summit.

Air Greenland A/S er et grønlandsk flyselskap og landets flag carrier. Det eies av Grønlands Selvstyre med en eierandel på 37,5 %, av SAS med en eierandel på 37,5 % og den danske stat med en eierandel på 25 %. Selskapet har hovedkontor i Nuuk[4] og 668 ansatte i hele konsernet pr. desember 2009.[4]

Air Greenland har en flåte på 37 fly[5], inkludert en Airbus A330-200 som brukes til transatlantiske flygninger og charteroperasjoner, 10 fastvingede fly som betjener det grønlandske nettverk og forbindelsen til Island og 26 helikoptere som kobler passasjerer fra mindre befolkede steder med det nasjonale nettverket av flyplasser.[5] Flyreiser til omliggende bygder er operert på en kontrakt med selvstyret på Grønland;[6] nettverket av destinasjoner koordineres av departementet for boligbygging, infrastruktur og transport.[7]

Selskapet driver også charterflygninger, taxiflygninger og spesialflygninger i forbindelse med ettersøkning og redning og luftambulansetjeneste[8] samt charterturer til Thule Air Base under kontrakt med US Air Force og ture til gruvedriftsområder og stasjoner på Grønlands innlandsis.[4] I 2009 var lengden av det vanlige nettverket 14 235 km med en gjennomsnittlig utleiegrad på 79,3 %.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

1960-årene[rediger | rediger kilde]

Denne Sikorsky S-61N ble kjøpt i 1965 og er den eldste maskinen i selskapets flåte.

Selskapet ble stiftet 7. november 1960 som Grønlandsfly[9] og grunnlagt av SAS Group (da kjent som Scandinavian Airlines System) og Kryolitselskabet Øresund, et gruveselskap med virksomhet i Ivittuut. I 1962 ble eiersirkelen utvitet til å omfatte Grønlands Landsråd og Kongelige Grønlandske Handel.[10]

De første turer til de amerikanske baser på Grønland ble gjennomført med lette DHC-3 Ottere og S-55-helikoptre, som man chartret fra Canada.[9] Fra 1962 og fremover brukte Grønlandsfly Catalina-sjøfly og DHC-6 Twin Otter på de innenlandske rutene. I 1965 kom en Douglas DC-4 som den første store fly i bruk etterfulgt av Sikorsky S-61-helikoptre. S 61'erne har vært i bruk siden da; fra 2010 tjener de Kujalleq i Sør-Grønland året rundt og byer og bosetninger i Diskobukta under vinteren.[11][5]

1970-årene[rediger | rediger kilde]

Selskapets Bell 212, som her starter fra Ukkusissat Heliport bundet for Uummannaq Heliport, betjener også den kommersielle gruvedrift ved Maamorilik.

I løpet av 1970-årene investerte Grønlandsfly i en utvidelse av helikopterflåten og økt antallet av Sikorsky S-61'ere fra tre til åtte,[12] som i 1972 tillot[12] flyselskapet å utvide sitt nettverk til å inkludere lokalsamfunn i Øst-Grønland med helikopter med base i Tasiilaq, dergang kjent som Ammassalik. Senere begynte flyselskapet også å fly med Douglas DC-6, en oppgradering av den eldre DC-4-modellen.

Kommersiell gruvedrift ved Maamorilik på fastlandet nord for bygden Ukkusissat i det indre av fjorden fremmet videre investeringer i helikopterflåten med de nye Bell 206'ere.[12] Gruven stengte i 1990, men forventes å genåpne i november 2010,[13] idet forekomster av sink og jernmalm ventes å vare 50 år.[14] Forsyningsturer til gruven drives av Air Greenland med de nyere Bell 212-helikoptre fra Uummannaq Heliport.[15]

Flyselskapet har forsøkt å utvide målnettverket flere ganger. Bortsett fra ruten til København ble den første internasjonale ruten åpnet i 1979 mellom Nuuk og Iqaluit i Nunavut i Canada, men den måtte innstille i 1992.[16] På slutten av 1970-årene økte selskapets passasjertall pr. år til 60.000[12] eller mer enn den totale befolkningen på Grønland.

1980-årene[rediger | rediger kilde]

Air Greenland bruker 102- og 103-varianter av Dash-7; 103-modellen, som er utstyrt med en frontlastdør, ses her på Kulusuk flyplass.

På begynnelsen av 1980-tallet bestemte det nyopprettede Grønlands Hjemmestyre seg for å investere i det regionale nettverket av flyplasser med rullebaner for korte takeoffs og landinger i Nuuk, Ilulissat og Kulusuk.[16] For å betjene det utvidede nettverket ervervet Grønlandsfly seg Dash-7-maskiner[16] som var spesielt tilpasset de ofte vanskelige værforhold på Grønland.[17] Den første Dash-7 ble levert 29. september 1979 og flere maskiner kom i det påfølgende tiåret.[18]

Flere flyplasser ble bygget dengang uden avisningsudstyr, noe som er problematisk i Grønland om vinteren, og som ifølge selskapet medfører økonomiske tap.[19] Dash-7'erne er fortsatt i aktiv tjeneste på Grønland og betjener alle flyplasser unntatt Nerlerit Inaat lufthavn nær Ittoqqortoormiit,[11] hvor tjenestene utføres av Air Island under kontrakt med selvstyret på Grønland.[20]

I 1981 åpnet Grønlandsfly sin første rute til Island, som forbinder selskapets viktigste sentrum i Kangerlussuaq lufthavn med Reykjavík lufthavn via Kulusuk flyplass.[16] Mot slutten av 1980-tallet vokste antall ansatte til 400 og antall passasjerer til over 100.000 årlig for første gang.[16]

1990-årene[rediger | rediger kilde]

Selskapet brukte en Boeing 757-200 fra 1998 til 2010 på den transatlantiske rutene Kangerlussuaq-København og København-Narsarsuaq.

I mai 1998 begynte Grønlandsfly flygninger med sin første jet, en Boeing 757-200. Selskapet fortsatte sin tradisjon med å gi sine fly kallenavn og kalt den nye passasjerfly Kunuunnguaq (lille Knud) til ære for grønlandsutforsker og -etnolog Knud Rasmussen, hvis byste pryder terminalen på Kangerlussuaq lufthavn, flyselskapets viktigste knutepunkt.[21]

Med dette kjøpet hadde Grønlandsfly planer om å bryte flyselskapet SAS' monopol på den lønnsomme ruten Kangerlussuaq-København og startet virksomheten umiddelbart etter kjøpet. Nettverket av regionale flyplasser ble utvidet i løpet av dette tiåret med flere nye flyplasser på kortbanenettet: Sisimiut flyplass, Maniitsoq flyplass og Aasiaat flyplass på vestkysten av Grønland og Qaarsut flyplass og Upernavik flyplass i Nordvest-Grønland.[21]

Med kjøpet av sitt femte Dash-7-fly ble Grønlandsfly for første gang i stand til å betjene alle større byer i Grønland, idet Uummannaq blir betjent av Qaarsut lufthavn via Uummannaqs heliport. I 1999 hadde selskapet 282.000 passasjerer, nesten tre ganger så mange som på slutten av forrige tiår.[21]

2000-årene[rediger | rediger kilde]

Air Greenlands nye logo og lakk på motoren av selskapets Boeing 757-200 i Kangerlussuaq lufthavn.

På slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet forsøkte flyselskapet å fornye sin aldrende flåte og tok flere av sine S-61- og 206-helikoptre ut for å erstatte de siste med Bell 212'ere og en AS350 Eurocopter.[21] 18. april 2002 skiftet selskapet navn fra Grønlandsfly til Air Greenland og introduserte den fulle røde bemaling og en endret logo.[22]

I 2003 ga SAS opp ruten mellom Grønland og København, og Air Greenland ble da det eneste flyselskapet som tilbød forbindelser mellom Grønland og resten av Danmark. Selskapet var i stand til å fylle hullet med den nyinnkjøpte Airbus A330-200 med kallenavnet Norsaq, det andre store passasjerflyet i flyselskapets flåte.[22] SAS gjenopptok flyturer til Grønland i 2008, men gav opp igjen i januar 2009.

I 2003 vant Air Greenland en kontrakt med US Air Force om driften av Thule Air Base (en kontrakt tidligere fløyet av SAS); flyreiserne begynte i februar 2004.[23] Kontrakten ble fornyet for en fem-års-periode i 2008.[24]

Ruten fra Kulusuk lufthavn til Island, som selskapet tidligere befløy med Dash-7-fly, ble overlevert til Air Iceland, som har kontrakt med selvstyret.[20]

28. juli 2006 kjøpte Air Greenland selskapet Air Alpha Greenland, et datterselskap av Air Alpha, som er basert i Odense. Det oppkjøpte selskapet opererer helikopterflygninger Diskobukta og i Øst-Grønland. Siden overtakelsen har selskapet også benyttet Bell 222'ere til passasjeroverføringer mellom Nerlerit Inaat lufthavn og heliporten i Ittoqqortoormiit.[25][26]

13. juni 2007 annonserte SAS Group sin intensjon om å selge sine aksjer i Air Greenland,[27] et trekk som senere ble innlemmet i Core SAS, gruppens omstillingsprogram.[28][29] Pr. 2010 har flyselskapet dog ikke ført vedtaket ut i livet.

1. oktober 2007 innførte flyselskapet et elektronisk bestillingssystem.[30] En rute til Baltimore i Maryland i USA ble åpnet sommeren 2007, men på grunn av synkende billettsalg lukket den igjen i mars 2008.[30] Air Greenland tenkte å gjenåpne forbindelsen til Iqaluit i slutten av 2009, men avgjørelsen ble utsatt til tidligst 2011.[31] I 2009 fraktede selskapet 399.000 passasjerer.[4]

2010-årene[rediger | rediger kilde]

Kabinansatte i selskapets 757-200, som ble solgt i april 2010.

Den 1. januar 2010 suspendert Air Greenland sin deltakelse i Scandinavian Airlines' EuroBonus-program.[32] Salget av selskapets Boeing 757-200, Kunuunnguaq kom i april, hvorefter ruten Narsarsuaq-København ble operert med en Boeing 757-200 leid fra Air Finland.[33]

I 2010 ble denne tjenesten etter turistsesongen (mai-september) erstattet av en lenke fra Narsarsuaq til København med transitt i Kangerlussuaq, første etappe betjent av selskapets nyinnkjøpte de Havilland Canada Dash-8 Q200.[34][35]

For å konkurrere med Air Island som opererer på Nuuk, Narsarsuaq, Ilulissat og alle flyplasser på østkysten[36] har Air Greenland åpnet nye ruter til Island[34] og fløyet fra Nuuk og Narsarsuaq til Keflavík lufthavn; senere flyves der dog kun fra Nuuk.[37] I 2010 var ruten åpen fra mai til september med en mulig utvidelse til drift året rundt fra 2011.[37]

Destinasjoner[rediger | rediger kilde]

Selskapets Bell 212'ere fører passasjerer mellom helikopterplatser og regionale flyplasser.

Utdypende artikkel: Air Greenlands destinasjoner

Air Greenlands nettverk av innenlandske flyplasser dekker 13 sivile flyplasser i Grønland. To internasjonale flyplasser kan betjene store fly: Kangerlussuaq lufthavn og Narsarsuaq lufthavn, som begge tidligere ble brukt av US Air Force som militære baser, men nå brukes som utgangspunkt for transatlantiske flygninger.[11]

Alle andre regionale flyplasser er STOL-flyplasser, som betjenes av fastvingede fly av type Dash-7 og Dash-8. Utenfor Grønland flyr selskapet en utenlandsk rute til Reykjavík og en innenriks til København.[11]

Grønlandsbygdene betjenes av lokale helikopter fra Upernavik Airport i Nordvest-Grønland, fra Uummannaq Heliport i Uummannaq-fjorden i nordvestlige Grønland, fra Ilulissat flyplass og Aasiaat flyplass på Diskobukta på vestkysten av Grønland, fra heliporte i Qaqortoq og Nanortalik i Sør-Grønland samt fra heliporten i Tasiilaq i sørøstlige Grønland.[11] Blant de 45 steder med helikopteroperationer på Grønland er åtte primære (heliporte), mens resten er sekundære (helistop).

Flåte[rediger | rediger kilde]

Dash-7 og Bell 212 er de to maskinene som betjener de fleste innenlandske destinasjoner i Grønland.

Den fastvingede flåten[rediger | rediger kilde]

De Havilland Canada Dash-7 er Air Greenlands primære fly; det opererer på ruter mellom alle innenlandske flyplasser. Dørene til cockpiten av alle Dash-7 fly er dekorert med original kunst fra Grønland. Flyets pålitelighet har blitt testet i vanskelige værforhold på Grønland,[17] men flyene med fire motorer, som selskapet kjøpte i 1980, krever hyppige reparasjoner og skaper dermed ifølge selskapet høye vedlikeholdskostnader.[17] I 2010 kjøpte flyselskapet sit første de Havilland Canada Dash-8 Q200;[38] flyet er levert og et annet er bestilt. Det nyere Dash-8 fly med to motorer vil være selskapets primære fly i fremtiden.[34]

Der utføres vedlikehold på Beechcraft King Air, "Amaalik" på flyselskapets base i Nuuk lufthavn.

Air Greenland flyr følgende fly (per 24.05.2010):[5]

Dash-8, et turbopropfly, er flyselskapets nyeste fly og tatt i bruk fra juli 2010. Det brukes i vanlig rute- og charterfart og har for eksempel vært brukt til som shuttle i forbindelse med Inuit Circumpolar Council-konferansen i 2010 i Nuuk.
Air Greenlands Fastvingede Flåten
Flytype Antall Ordre Passasjerer Destinasjoner Merknad
C Y
Total
Airbus A330-200 1 30 248 278 København - Kangerlussuaq
Charter
Beechcraft B200 King Air 1 0 7 7 Ambulanse
Charter
DHC-6-300 (Twin Otter) 2 0 14 14 Ambulanse
Charter
OY-ATY i retro-livery
Dash 7 3 0 50 50 Innenriks
Charter
Skal fases ut
Dash 8 Q200 5 [39] 0 37 37 Nuuk – Reykjavík-Keflavík
Innenriks
Charter
Total 13 0

Helikopterflåte[rediger | rediger kilde]

Norsaq, Air Greenlands Airbus A330-200, lander i Københavns lufthavn.

Bell 212 er den primære helikopter, som brukes til bygdeoperasjoner. De eldre Sikorsky S-61N-maskinene er stasjonert i Ilulissat lufthavn og Qaqortoq heliport. Med en kapasitet til 25 passasjerer[35] brukes S-61'eren i Sør-Grønland til overføring av passasjerer, som ankommer fra København, mellem atlantflyplassen i Narsarsuaq og de øvrige sørgrønlandske byer og bygder. Salget av Boeing 757'eren i april 2010 har bidratt til demontering av flyplassen på lang sikt,[37][40] og flyselskapet overveier nå å ta det gamle helikopteret ut av flåten.[4] Tre av Bell 222-helikoptrene er trukket tilbake fra aktiv tjeneste[18] og er nå stasjonert ved Kangerlussuaq lufthavn og blitt udbudt til salg.[4]

Air Greenlands Boeing 757-200 kan chartres og ses her i Leipzig/Halle lufthavn i Tyskland i 2006.
Air Greenlands Helikopterflåte
Helikoptertype Antall Ordrer Passasjerer Destinasjoner Merknad
C Y
Total
Bell 212 8 0 9 9 Innenriks
Charter
Bell 222 4 0 8 8 Nerlerit Inaat – Ittoqqortoormiit
Charter
3 lagrede
Resterende skal selges
Eurocopter AS 350 10 0 5 5 Innenriks
Charter
Eurocopter EC225 Super Puma 2[41] 0 24 24
Sikorsky S-61N 2 0 25 25 Innenriks
Charter
Skal fases ut
OY-HAF i retro-livery
Total 24 2

Historisk flåte[rediger | rediger kilde]

I fortiden brukte Air Greenland følgende fly:[42]

Service[rediger | rediger kilde]

Servering på economy class på et transatlantisk fly fra København til Kangerlussuaq.

Økonomi og næringsliv[rediger | rediger kilde]

Air Greenland tilbyr fleksibel og begrenset økonomiklasse med gratis snacks og drikke på alle flygninger med fastvingede fly.[43] På transatlantiske flygninger til København er der både økonomi- og business class-seter tilgjengelige med in-flight-måltider på alle klasser. Air Greenland utgir kvartalsmagasinet Suluk (som betyr "vinge" på grønlandsk), et in-flight magasin[44] med generell informasjon om aktuelle politiske og kulturelle begivenheter på Grønland og med nyheter fra flyselskapet.

Sete på "Nanoq Class": Air Greenland tilbyr business class på sin Airbus A330-200, Norsaq.

Fleksibel business class, som på Air Greenland går under navnet Nanoq class efter det grønlandske ord for isbjørn, tilbys på transatlantiske flygninger med selskapets Airbus A330-200, kalt Norsaq.[45] Tjenesten inkluderer en individuell videoskjerm og strømkilde og andre fasiliteter i tillegg til tepper og et utvalg av aviser.[45][46] Passasjerer i denne klassen har tilgang til Novia Business Class Lounge i København lufthavn.[45]

Bygdebilletter[rediger | rediger kilde]

Ukkusissat Heliport betjener både passasjer- og lastetransporter.

Air Greenland opererer helikopterflygninger til de fleste bygder i Grønland under kontrakt med selvstyret på Grønland.[6] Flyreiserne er klassifisert som bygdeflygninger[43] (bookingklasse A) og er subsidiert av selvstyret. Bygdereiser vises ikke i planen, men kan bestilles på forhånd.[11]

Avgangstider for disse tjenestene som opplyst ved bestilling er pr. definisjon omtrentlige, da bygdeservicen søkes optimalisert avhengig av lokal etterspørsel på en gitt dag. Bygdeflygninger i Diskobukta-området gjennomføres bare vinter og vår. Om sommeren og på høsten betjenes bosetninger kun med havtransport, likevel etter en kontrakt med selvstyret. Diskoline, en passasjer- og godsferge basert i Ilulissat utfører seilasen.[47]

Datterselskaper[rediger | rediger kilde]

M/S Sarfaq Ittuk fra Arctic Umiaq Line sejler en rute langs kysten og overfører passasjerer fra de små kystsamfunnene til de større byene, som omfattes av Air Greenlands destionationsnet.

Departementet for boligbygging, infrastruktur og transport fører oppsyn med utviklingen av transportsektoren på Grønland[7] og påvirker de beslutningene, som helt eller delvis offentlige selskaper tar, inkludert Mittarfeqarfiits lufthavnsskatter, Air Greenlands prispolitikk, fergetjenester som supplerer nettverket av flyplasser og heliporte samt utviklingsstrategien for turismen i Grønland.

Arctic Umiaq Line[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Arctic Umiaq Line

Med en eierandel på 50% er Air Greenland medeier i Arctic Umiaq Line, en passasjer- og godsferge der forbinder kystsamfunn fra Ilulissat i nord til Narsaq i sør.[10][48]

Fergen gikk inn i en turbulent periode på slutten av 2000-tallet. De årlige bidrag fra selvstyret var 5 millioner kroner (DKK).[49], men bruken av midlene ble kritisert og beslutningen om å selge et av de to skipene i flåten ble utfordret.[50] Det har bidratt til trusselen om konkurs innen utgangen av 2010.[51] Den 16. mars 2010 kunngjorde Air Greenland planer om å selge sine aksjer i selskapet.[52] Denne meldingen fra flyselskapet gjør det sannsynlig, at den forventede konkurs fortsatt kan skje i 2010, idet operasjonerne kun er garantert til slutten av året.[51]

Air Greenlands hangarer på selskapets tekniske base i Nuuk lufthavn.

Reiselivsbedrifter[rediger | rediger kilde]

Air Greenland er eneeier Hotel Arctic A/S, et hotell og reisebyrå basert i Ilulissat, som delvis eier World of Greenland, et outfitterselskap likevel basert i Ilulissat. Flyselskapet eier også Greenland Travel, et pakkereisebyrå med base i København.[48][4]

Ulykker og hendelser[rediger | rediger kilde]

  • 29. august 1961 krasjet en DHC-3 Otter med registreringsmerke CF-MEX 20 km fra Kangerlussuaq. Flyet var et charterfly fra Kangerlussuaq lufthavn med kurs for Aasiaat lufthavn, da en drivstofflekkasje forårsaket en brann, mens flyet var i luften. En av pilotene ble drept, mens den andre piloten og fire passasjerer overlevde.[53]
  • Den 12. mai 1962 styrtet en Catalina med registreringsmerke CF-IHA ned under landing i Nuuk. Ulykken skyldes en mekanisk feil i lugen til nesehjulet, noe som fikk den til å være åpen, mens sjøflyet landet på vannet. Under ulykken omkom 15 av 21 personer om bord.[54]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Air Greenlands årsberetning 2010, fra nettsidene til www.airgreenland.com
  2. ^ Air Greenlands årsberetnning, fra nettsidene til www.airgreenland.com
  3. ^ a b c Air Greenland årsberetning, fra nettsidene til www.airgreenland.com
  4. ^ a b c d e f g h «Contact». Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  5. ^ a b c d «Fleet: Aircraft and Helicopters». Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  6. ^ a b «Trafikforhold» (dansk). Government of Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  7. ^ a b «Ministry of Housing, Infrastructure and Transport». Government of Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  8. ^ «Charter». Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  9. ^ a b Air Greenland 50th Anniversary «Grønlandsfly 1960-69» (dansk). Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  10. ^ a b «Hotel Arctic». Hotel Arctic. Besøkt 16. mai 2010. 
  11. ^ a b c d e f «Booking system». Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  12. ^ a b c d Air Greenland 50th Anniversary «Grønlandsfly 1970-79» (dansk). Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  13. ^ «Maarmorilik udvides». Kalaallit Nunaata Radioa (dansk). 27. april 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  14. ^ «Maarmorilik har zink og jern til 50 år». Kalaallit Nunaata Radioa (dansk). 27. april 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  15. ^ «Black Angel News, the newsletter about the Black Angel Project in Greenland» (PDF). Angelmining plc. Besøkt 19. mai 2010. 
  16. ^ a b c d e Air Greenland 50th Anniversary «Grønlandsfly 1980-89» (dansk). Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  17. ^ a b c Michael Binzer (Air Greenland) (2003). Air Greenland Airbus A330-200, Boeing 757-200, Dash 7 & Sikorsky 61 (DVD) (engelsk). Just Planes Videos. ISBN 1-931438-85-4. 
  18. ^ a b «Suluk 2010 No.1» (PDF) (engelsk). Air Greenland. Besøkt 7. juni 2010. 
  19. ^ «Defective equipment costs Air Greenland millions». Sermitsiaq. 18. november 2008. Besøkt 16. mai 2010. 
  20. ^ a b «Annual Report 2006». Icelandair Group. Besøkt 19. mai 2010. 
  21. ^ a b c d Air Greenland 50th Anniversary «Grønlandsfly 1990-99» (dansk). Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  22. ^ a b Air Greenland 50th Anniversary «Air Greenland 2000-09» (dansk). Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  23. ^ «Annual Report 2004» (PDF). Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  24. ^ «Air Greenland skal fortsat servicere Thule Air Base». Sermitsiaq (dansk). 22. august 2008. Besøkt 16. mai 2010. 
  25. ^ «Air Greenlandip Air Alpha Greenland pisiarilerpaa». Kalaallit Nunaata Radioa (Greenlandic). 28. juli 2006. Besøkt 17. mai 2010. 
  26. ^ «Air Alphas epoke i Grønland slut». Kalaallit Nunaata Radioa (dansk). 28. juli 2006. Besøkt 18. mai 2010. 
  27. ^ «New direction will ensure SASs future». SAS Group. 13. juni 2007. Besøkt 17. mai 2010. 
  28. ^ «SAS i krise: SAS-sjefen har stor tro på fremtiden». e24.no. 3. februar 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  29. ^ «SAS sælger Air Greenland aktier». Sermitsiaq (dansk). 3. februar 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  30. ^ a b «Annual Report 2008» (PDF). Air Greenland. Besøkt 19. mai 2010. 
  31. ^ «Iqaluit rute udsat». Sermitsiaq (dansk). 18. september 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  32. ^ «Air Greenland dropper Eurobonus». Sermitsiaq (dansk). 21. oktober 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  33. ^ «Farvel til Kunuunnguaq». Sermitsiaq (dansk). 26. april 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  34. ^ a b c «Stor interesse for debat med Binzer». Sermitsiaq (dansk). 18. november 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  35. ^ a b «Fleet: Aircraft and Helicopters: Dash-8-200». Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  36. ^ «Air Iceland's Destinations». Air Iceland. Arkivert fra originalen 5. juni 2006. Besøkt 19. mai 2010. 
  37. ^ a b c «Erhvervsliv raser mod Air Greenland». Sermitsiaq (dansk). 14. april 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  38. ^ «Første Dash-8 lander i Nuuk». Sermitsiaq (dansk). 30. april 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  39. ^ Facebook.com/airgreenland: The third Dash-8, which must be called OY-GRI is now under inspection and modification by Voyager Airways - in their maintenance organization (MRO) in North Bay
  40. ^ «Sermitsiaq mener: Farvel til atlantruten». Sermitsiaq (dansk). 3. mai 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  41. ^ «Air Greenland orders two EC225 helicopters for use in all-weather missions, including search and rescue». Eurocopter. Besøkt 12. september 2011. 
  42. ^ «Overview of historical fleet with photographs». Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  43. ^ a b «Our travel products». Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  44. ^ «Suluk, our In-flight magazine». Air Greenland. Besøkt 19. mai 2010. 
  45. ^ a b c «Business Class». Air Greenland. Besøkt 17. mai 2010. 
  46. ^ «Suluk 2009 No.4» (PDF). Air Greenland. Besøkt 19. mai 2010. 
  47. ^ «Timetable». Diskoline. Besøkt 17. mai 2010. 
  48. ^ a b «Subsidiary Companies». Air Greenland. Besøkt 16. mai 2010. 
  49. ^ «Uvis skæbne for kystsejlads». Sermitsiaq (dansk). 27. januar 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  50. ^ «Tidligere AUL-direktør stævnet for 15,5 millioner kroner». Sermitsiaq (dansk). 10. september 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  51. ^ a b «Vil undgå at AUL begynder at afvikle». Sermitsiaq (dansk). 27. november 2009. Besøkt 17. mai 2010. 
  52. ^ «Kystsejladsen stopper måske». Sermitsiaq (dansk). 16. mars 2010. Besøkt 17. mai 2010. 
  53. ^ «29 Aug 1961». Aviation Safety Network. Besøkt 24. mai 2010. 
  54. ^ «12 May 1962». Aviation Safety Network. Besøkt 24. mai 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]